«sukkersyke»

Hvorfor bør man ikke kalle det «sukkersyke»? (Del 1/3)

Marte Haaje Jacobsen
Jeg er født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan.. Studerer nå femte avdeling rettsvitenskap ved UiO, og er lidenskapelig opptatt av å reise.

Jeg har utallige ganger hørt ordet «sukkersyke» som betegnelse på min diagnose – diabetes type 1. Noen reagerer på dette begrepet, mens andre bryr seg ikke. Men hvorfor er det så viktig å bruke riktige begrep på ulike sykdommer?

«Sukkersyke» er et begrep som har dødd ut litt etterhvert som samfunnet og medisinsk kunnskap har utviklet seg. Likevel er det noen som benytter det, både ubevisst og bevisst.

Da jeg ble diagnostisert i 1996 var sukkersyke et begrep alle brukte om diabetes. Jeg visste nesten ikke hva diabetes var selv en gang, og når jeg ble spurt om jeg hadde fått diabetes, svarte jeg voksent; «Nei, jeg har fått sukkersyke!».

Dette var jo naturligvis ettersom sukkersyke var det begrepet og navnet som ble brukt av alle. Av leger, sykepleiere og mannen i gata. Som femåring visste ikke jeg at sukkersyke kunne misforstås i så stor grad, som det faktisk har blitt gjennom årene.

Legene og sykepleierne jeg og familien møtte på sykehuset brukte konsekvent «sukkersyke», og hvorfor det ble gjort vet ikke jeg. Diabetes alltid har hett diabetes, men det var vel kanskje lettere for dem å si sukkersyke. Akkurat som om folk flest visste mer hva den sykdommen innebar, enn hva gjelder diabetes.

LES OGSÅ: Vet du bedre enn meg hvordan diabetesen min skal håndteres? (Del 1/4)

«Sukkersyke» skiller ikke mellom type 1 og type 2

At «sukkersyke» fra gammelt av har blitt brukt som en fellesbetegnelse for både diabetes type 1 og 2, har vært uheldig. Personlig tror jeg at dette har vært bidragsyter til at mange sliter med å skille de to diagnosene fra hverandre.

Dette har medført en rekke misforståelser i forhold til hva diabetes faktisk er. Og har vært med på å gi inntrykk av at personer med diabetes har:

  1. Spist for mye sukker
  2. At de selv er skyld i at de har utviklet sykdommen
  3. At de er tilnærmet allergiske mot sukker

Hvem har ikke hørt fra en gammel tante eller bestefar: «Men, kan du spise det du da? Blir du ikke syk?». Dette er nettopp hva de lærte i «gamledager» – sukker var nærmest som gift for de med diabetes, og det måtte de holdes langt unna.

Jeg kan selv forstå begrepet «sukkersyke», men dersom de som benytter det ikke forstår alt rundt diagnosen, videreføres også feilinformasjon.

LES OGSÅ: Da livet ble snudd på hodet: – Jeg var sikker på at dette var min skyld

Sårende og vanskelig – spesielt for nydiagnostiserte

Jeg kan selv forstå begrepet «sukkersyke», men dersom de som benytter det ikke forstår alt rundt diagnosen, videreføres også feilinformasjon. Denne feilinformasjonen kan oppleves veldig sårende og vanskelig for noen mennesker, og det er forståelig. Spesielt for ny-diagnostiserte som ikke har rukket å bearbeide og innrette seg etter et nytt liv.

Som nevøen min spurte meg om i går, da jeg satt med druesukkeret i én hånd og måleapparatet i den andre, og prøvde å reparere et lavt blodsukker. «Tante, fikk du diabetes fordi du spiste for mye sukker da du var liten?».

Hvor mange er det ikke som har fått slike spørsmål og kommentarer tidligere? Hvor andre oppriktig tror at du har fått diabetes, fordi du har spist usunt og vært lat? Det er ekstremt mange slike myter om diabetes, og jeg kan selvfølgelig forstå at små barn har slike tanker.

Dersom de skal få kunnskap, må de eksponeres for kunnskapen og de må læres opp. Det gjelder selvfølgelig også for godt voksne mennesker; skal de endre holdninger må de få rett informasjon og nok kunnskap. (Her kan du lese fortsettelsen i del 2.)

LES OGSÅ: Uvitenhet om diabetes bekjempes best med åpenhet

Del: