unngå ordet «sukkersyke»

Hvorfor bør man unngå ordet «sukkersyke»? (Del 2/3)

Marte Haaje Jacobsen
Jeg er født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan.. Studerer nå femte avdeling rettsvitenskap ved UiO, og er lidenskapelig opptatt av å reise.

Hvis folk bruker ordet «sukkersyke» uten å forstå alt rundt diagnosen, så er det fare for at man viderefører feilinformasjon. Hvorfor er det så viktig å bruke riktige begrep på ulike sykdommer, og hvordan kan man få til en endring?

Dette er andre del i en serie på tre deler. Har du ikke lest del 1 ennå så kan du gjøre det her.
Hvor enkel denne endringen er å foreta vet jeg ikke. Selv vil jeg ikke tro at det er spesielt vanskelig, men det må gjøres mange endringer, over mange etater, for at det skal skje noe.

Vi får ingen endring dersom fastlegen fremdeles bruker «sukkersyke», mens diabeteslegen bruker «diabetes». Da er det fremdeles én lege som bruker feil begrep. Dette har jeg dessverre hørt mange eksempler på, og det er synd, for det skaper så mye unødvendig frustrasjon.

LES OGSÅ: Diabetes er jo ikke en matsykdom

Selv på legekontorene trengs en oppdatering

Flere jeg kjenner har opplevd å møte på ordet sukkersyke når de skal fylle ut ulike skjemaer, ved for eksempel helsesjekker og lignende. Vi kan lese det i aviser, blader, i blogger og høre det på radio og TV.

Dette er eksempler jeg har hørt fra andre, men jeg har også opplevd det  selv. For eksempel på skjemaet jeg fikk av fastlegen min da jeg skulle fornye førerkortet i 2016, eller den gangen jeg hadde time hos en privatpraktiserende indremedisiner i 2017. Jeg sa at skjemaet burde oppdateres, og da svarte legen at det var ingen andre som hadde reagert på det, og han derfor ikke forstod problemet.

Men slik har jeg inntrykk av at det er for mange; dersom det ikke er nok klager, skjer det heller ingen endring. Noe som selvfølgelig er veldig synd, for slike holdninger er med på å opprettholde gamle myter og oppfatninger av mange sykdommer.

LES OGSÅ: Dette skulle jeg gjerne ha visst da jeg fikk diabetes type 1

Rammer spesielt de unge og nydiagnostiserte

La oss ta et eksempel. Hvis en usikker og sjenert 16 år gammel jente, nydiagnostisert med diabetes, møter opp på vegvesenet for å ta teoriprøven på moped, eller hos legen for å få resept på p-piller, og møter ordet «sukkersyke» på skjemaet hun må fylle ut; da er jeg sikker på at det samler seg opp mange tanker i hodet hennes.

unngå ordet «sukkersyke»

Illustrasjonsfoto: Pexels.

Som nydiagnostisert er hun for det første ikke vant med å bruke eller høre begrepet. For det andre er hun i en svært sårbar situasjon, med en ny diagnose som vil forandre livet hennes for alltid. Som tenåring er hun i tillegg i den mest sårbare fasen i livet.

Jeg blir oppriktig lei meg av å tenke på de følelsene og bekymringene hun mest sannsynlig sitter igjen med etter denne erfaringen.

LES OGSÅ: Diabetes-etikette for folk som ikke har diabetes

Så langt som vi har kommet bør vi vite bedre

Det skal være helt unødvendig for ungdommer i dagens samfunn (i helse-Norge), å oppleve de samme tingene jeg opplevde som 16 åring. Heldigvis var jeg allerede vant med begrepet, for jeg hadde hatt diabetes i godt over 10 år, og hadde forsonet meg med både diagnosen, myter og sårende kommentarer fra «bedrevitende» mennesker.

På et tidspunkt under ungdomstiden opparbeidet jeg meg et skall. En form for beskyttelse, som gjorde at jeg ble ekstremt hard. Dette gjorde jeg nettopp for å unngå å bli såret av slike erfaringer som den usikre og sjenerte 16 åringen på vegvesenet fikk.

Det skal ikke være nødvendig at ungdommer eller andre med diabetes skal føle på dette. Det skal så lite til for å endre det!

Del: