Nei, diabetes type 1 og type 2 er ikke samme sykdom

Diabetes type 1 og diabetes type 2 er ikke samme sykdom. Jente ufornøyd gutt i bakgrunnen.
Stine Helén Tunstrøm
Redaktør for Lev med diabetes

Mange snakker om diabetes uten å presisere hva det snakkes om. Diabetes er jo ikke bare én sykdom. Så hva er egentlig forskjellen på diabetes type 1 og diabetes type 2?

Dere har sikkert hørt det tusenvis av ganger, at fedme, livsstil og ernæring sauses sammen i en eneste stor røre. Og at det snakkes om diabetes som den største selvfølge, uten å skille diabetes type 1 og diabetes type 2.

Noen bruker til og med utdaterte og feilaktige uttrykk som sukkersyke, gammelmannsdiabetes og livsstilsdiabetes. Og dette er bare med på å skape mer forvirring og misforståelser.

For vi vet jo at diabetes ikke bare er diabetes, men først og fremst to typer det er greit å vite forskjellen på.

De fleste personer med diabetes klassifiseres i dag med diabetes type 1 og type 2. Det finnes også noen andre undergrupper, som vi ikke tar for oss i denne artikkelen.

Men hva skiller de disse to typene?

LES OGSÅ: Har du hørt disse 8 påstandene om diabetes?

Forskjell på årsaker – hvorfor får man sykdommene?

Diabetes type 1:
Diabetes type 1 er en autoimmun sykdom, der kroppens immunforsvar angriper egne celler og organer. Det er også kalt insulinavhengig diabetes, fordi personer med diabetes type 1 produserer lite eller ikke noe insulin. Personer med diabetes type 1 derfor ha insulintilførsel i form av injeksjoner eller insulinpumpe.

Fortsatt kjenner man ikke til hvorfor man utvikler diabetes type 1, og dette forskes det derfor stadig på. Det antas at det er en kombinasjon av arv og miljøfaktorer, og det spekuleres i om det kan være knyttet til livsstil, drikkevann, kosthold eller virusinfeksjoner i fosterlivet eller i tidlig barndom.

Diabetes type 2:
Ved diabetes type 2 produserer kroppen fortsatt insulin selv, men produksjonen er ikke god nok, eller kroppen klarer ikke å utnytte insulinet godt nok.

Diabetes type 2 kalles ofte livsstilsdiabetes, fordi overvekt og fysisk inaktivitet kan være utløsende faktorer. Dette navnet kan likevel være noe misvisende, for den viktigste faktoren er faktisk gener. For å utvikle diabetes type 2 man være arvelig disponert.

Denne typen oppstår ved at det insulinet bukspyttkjertelen produserer, virker for dårlig. Dette kalles insulinresistens og kan til slutt føre til at bukspyttkjertelen stopper å produsere insulin. Sykdommen skyldes derfor dels nedsatt insulinproduksjon, og dels at insulinet virker for dårlig.

LES OGSÅ: Å møte gammeldagse holdninger til diabetes

Forskjell på hvem som rammes

Diabetes type 1:
Ifølge Diabetesforbundet er det 28.000 mennesker med diabetes type 1 i Norge, og sykdommen er derfor mindre utbredt enn diabetes type 2.

Diabetes type 1 kan ramme alle aldersgrupper, men oppstår oftest hos barn og unge.

Diabetes type 2:
Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes og blir ofte kalt en folkesykdom fordi den er så utbredt. De siste årene har det vært en eksplosiv utvikling i antall tilfeller, både på verdensbasis og her til lands.

Diabetes type 2 rammer oftest voksne. Det vanligste er at sykdommen debuterer etter fylte 40 år, men forekommer også i økende grad hos unge voksne.

Innvandrere, og da særlig personer fra Sør-Asia har mye høyere forekomst av diabetes type 2 enn etniske nordmenn. Og kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har også økt risiko for å utvikle type 2 senere i livet.

Diabetes type 2 kan til en viss grad reguleres og behandles med en endring av livsstil, mens diabetes type 1 må behandles med legemidler.

Symptomene oppstår ikke helt likt

Diabetes type 1:
Ved diabetes type 1 starter sykdommen ofte med sterke symptomer, og derfor vil man ofte kunne sette diagnosen ganske fort. Vanlige symptomer er at man blir tørst og tørr i munnen, har hyppig vannlating, man blir trøtt og føler mangel på energi. Man kan plutselig gå ned i vekt, og få sår som gror sakte. Det er også vanlig med tilbakevendende infeksjoner og tåkesyn.

Årsaken til de kraftige symptomene, er at sukkernivået i blodet stiger når kroppen ikke får nok insulin, eller noe insulin i det hele tatt. Og kroppen får da ikke energi. Sukker skilles da ut i urinen, som fører til økt urinmengde og hyppig vannlating. Mange blir svært tørste. Sukkerutskillelsen i urinen gir også et kaloritap og fører ofte til at man går ned i vekt. Kroppen begynner også å forbrenne fettstoffer og proteiner for å skaffe seg energi. Dette kan i verste fall føre til syreforgiftning.

Diabetes type 2:
Ved diabetes type 2 kommer symptomene mer snikende og utvikles over lang tid. Derfor diagnostiseres mange først når senkomplikasjoner oppstår. Går du lenge kan du etter hvert føle deg slapp og sliten, og kanskje unormalt tørst, men det hender også at sykdommen oppdages først ved begynnende nyresvikt, redusert syn eller ved hjerteinfarkt.

Grunnen til at symptomene kommer snikende er at ved diabetes type 2 produserer kroppen fortsatt insulin selv, men produksjonen er ikke god nok, eller kroppen klarer ikke å utnytte insulinet godt nok. Det betyr at overflødig sukker gradvis bygges opp i blodet og trekker væske fra vevene. Og når kroppen har for mye sukker som ikke benyttes, vil det lagres som fett, og gi høyt blodsukker.

LES OGSÅ: Hard intervalltrening er bra for de som har diabetes type 2

Forskjell på behandling

Diabetes type 1:
Det finnes ingen kur mot diabetes type 1, men nok kunnskap og god diabeteskontroll er en viktig del av behandlingen for å leve et langt og godt liv. Dette innebærer tilførsel av insulin, blodsukkermåling, sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet.

Diabetes type 2:
Diabetes type 2 kan til en viss grad reguleres og behandles med en endring av livsstil. Ved for eksempel å gå ned i vekt, regelmessig fysisk aktivitet og å sørge for riktig kosthold. For de fleste vil også medikamentell behandling også være nødvendig.

Unngå senkomplikasjoner

Uansett om du har diabetes type 1 eller diabetes type 2 er det viktig å ha et godt regulert blodsukker. Et forhøyet langtidsblodsukker (HbA1c) vil gjøre skade på åreveggene, og dermed øke risikoen for senkomplikasjoner som hjerteinfarkt, hjerneslag, ereksjonssvikt, tannkjøttsykdommer, øyesykdommer, nyreskade og fotkomplikasjoner.

Kilder: diabetesforbundet.no, forskning.no.

Del: