Brus eller lettbrus? Det er ikke bare kaloriene kroppen reagerer på
Søtsmaken påvirker også karbohydratmetabolismen, viser ny studie. Men hva betyr egentlig dette for de som drikker lettbrus?
Det er svært mange av oss som sverger til lettbrus når vi vil slukke tørsten etter noe søtt. Det er tross alt en fin måte å kutte ned på de flytende kaloriene på, samtidig som man unngår å sende blodsukkeret rett i taket.
Men kunstig søtning befinner seg stadig vekk under lupen. Det diskuteres, det snakkes om og det forskes på. Og med jevne mellomrom dukker det opp nye studier.
Senest i sommer ble det publisert en studie fra Yale University i USA, som viser at det er ikke bare kaloriene i det vi inntar som påvirker metabolismen vår, men også hvor søtt det smaker. Når en drikk er enten for søt eller ikke søt nok i forhold til mengden kalorier den inneholder, forstyrres den metabolske responsen som forteller hjernen hva næringsverdien er.
Med andre ord indikerer det at en drikk som har lavere kaloriinnhold, men fortsatt smaker søtt, kan utløse en større metabolsk respons enn en drikk med mer kalorier som er mindre søt. Forfatterne av studien forteller på Yale sine egne nettsider, at de tror dette kan forklare sammenhengen som er oppdaget i tidligere studier, mellom kunstige søtningsmidler og diabetes.
Men hva betyr egentlig dette? Bør vi ikke drikke lettbrus heller nå? Vi har snakket med noen ernæringseksperter for å se om de kan gi oss svaret.
LES OGSÅ: Mine beste tips for å unngå søtsug
Ingen direkte bevis for at søtstoff gir vektøkning
Studien testet effektene av karbohydratet maltodekstrin, og det kunstige søtstoffet sukralose (Splenda) utvunnet av sukrose (altså vanlig, hvitt «bordsukker»). Mens maltodekstrin er en type karbohydrat som ikke smaker søtt, er sukralose et søtningsstoff uten kalorier.
Det finnes mye mer dokumentasjon på at inntaket av tilsatt sukker bør begrenses så mye som mulig, enn at man bør unngå kunstige søtstoffer
– Studien antyder for det første at søtet drikke stimulerer belønningssenteret i hjernen delvis via søtsmaken, ikke kaloriinnholdet, slik man tidligere har trodd. Dette tyder videre på at søtsmaken i seg selv påvirker karbohydratmetabolismen i kroppen, sier Erik Arnesen, kostholdsekspert og helsefaglig rådgiver i LHL, til Lev med diabetes.
Arnesen er også med i Nasjonalt råd for ernæring, som er et fagråd oppnevnt av Helsedirektoratet. Selv om han synes dette er spennende funn, påpeker han at det langt ifra gir noe direkte bevis for at søtningsstoffer generelt er uheldig for vekta.
– For eksempel fant de ikke at den kunstige søtede drikken påvirket blodsukkeret eller fettforbrenningen, noe som har vært bekreftet av en rekke tidligere studier, forteller han.
Heller ikke Catia Martins, førsteamanuensis ved Senter for fedmeforskning ved NTNU, kan se at studien viser noen direkte sammenheng mellom lettbrus og vektøkning og diabetes type 2.
– Dette er en veldig interessant og kompleks studie som viser at søtsmak spiller en rolle på karbohydratmetabolismen, uavhengig av kaloribelastning. Det er ikke noe bevis fra denne studien om at lavkalori/lettdrikker fører til vektøkning eller forårsaker en økning i glukoseplasmanivåer (sammenlignet med for eksempel vann), forklarer hun til Lev med diabetes.
LES OGSÅ: Jeg måtte på sukkeravvenning
Søtstoffer er ingen magisk løsning
For to år siden ble det publisert en stor kunnskapsoppsummering av forskning på søtstoffer og matinntak/kroppsvekt i International Journal of Obesity. Oppsummeringen inkluderte mer enn 80 menneskestudier, og forfatternes konklusjon var at det å erstatte sukker med søtstoffer ser ut til å redusere kaloriinntaket og vekta hos barn og voksne.
– Mens enkelte hevder at søtstoffer lurer kroppen til å spise mer, viser mesteparten av forskningen det motsatte når de undersøker det totale kaloriinntaket. I 12 intervensjonsstudier hvor sukkeret i deltakernes kosthold ble byttet ut med kunstige søtstoffer, gikk de som brukte kunstige søtstoffer mindre opp i vekt eller mer ned i vekt, forklarer Arnesen.
Det har heller ikke vært vist at det å drikke lettbrus eller spise kunstige søtningsstoffer øker lysten på søt mat. Han forteller at noen studier faktisk tyder på det motsatte – at personer som bruker søtstoffer spiser mindre søt mat generelt. (Derimot kan produkter med kunstig søtstoff ofte være dyre i pris).
– Når det er sagt er ikke søtstoffer en magisk løsning for vekta – selv om man drikker lettbrus må man ikke glemme at det er det samlede kaloriinntaket fra all mat og drikke som teller for vekta. Det vil si at man ikke bør «kompensere» ved å unne seg ekstra mye mat eller godteri dersom man skal gå ned i vekt, påpeker Arnesen.
Så må man huske på at søtstoffer heller ikke gir noe næring, så man kan fint unngå dem.
– Men viktigst av alt: sukker er ikke et bedre alternativ! Det finnes mye mer dokumentasjon på at inntaket av tilsatt sukker bør begrenses så mye som mulig, enn at man bør unngå kunstige søtstoffer, legger han til.
Kilder: YaleNews, Current Biology.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
