Kan du ikke bare sette litt ekstra insulin?
Vi er inne i juletiden: En høytid med mye oppmerksomhet på mat og kos. En høytid som kan være en utfordring for oss med diabetes type 1.
Når det er jul er det som om alle lover og regler opphører, og mange skal plutselig kommentere at jeg ikke spiser sukker.
Mine valg
Jeg har kost meg veldig med god mat i jula. Beviset på det er at pila på vekta viser to kilo ekstra.
Jeg er glad i mat, men ikke så glad i søtsaker. I tillegg påvirker søtmat blodsukkeret mitt i mye større grad enn om jeg spiser litt til frokost, lunsj og middag. Derfor er det ikke så viktig for meg om jeg spiser riskrem, julekaker eller karamellpudding.
Jeg kan også raskt og enkelt lage meg gode alternativer med sukkererstatninger som ikke påvirker blodsukkeret.
Dette er ikke like enkelt for andre å akseptere, som det er for meg. Det har jeg særlig lagt merke til nå i juletider. Mange skal kommentere det jeg spiser og særlig at jeg ikke forsyner meg med dessert. For det må man jo spise når det er jul!
LES OGSÅ: Det er lov å ta litt fri i jula
Lei dessertmaset
Jeg har hatt diabetes i snart ti år og mine kostholdsvalg tok jeg for flere år siden. Jeg har valgt å kutte karbohydrater i stor grad (i alle fall de raske), og det er de rundt meg stort sett klar over.
Men når det er jul er det som om alle lover og regler opphører, og mange skal plutselig kommentere at jeg ikke spiser sukker. «Du kan jo ta litt?», eller «det er jo bare å sette en sprøyte!».
Nei, det er ikke bare å sette en sprøyte! Det får faktisk større konsekvenser enn det. Og jeg har heller ikke lyst på mat som er proppet med sukker heller. Kroppen min er rett og slett ikke vant til det, og det kan påvirke blodsukkeret mitt i dagevis etterpå. Porsjonen med riskrem er rett og slett ikke verdt det!
LES OGSÅ: Sukker? Jada, bare med måte!
Det er sjeldent vondt ment, men…
Intensjonen ved kommentarene er nok ikke ment kritiske til matvanene mine. De fleste vil meg vel og de tror kanskje at jeg savner å spise «vanlig mat».
Likevel blir jeg lei av å stadig måtte forklare hvorfor jeg spiser ditt eller datt. Og jeg opplever at det ofte at det er et større problem for de som spør, enn det er for meg selv.
Selvsagt kunne jeg tatt en bit for å være hyggelig eller for å slippe unna kommentarene, men hvorfor skal jeg gjøre det for å please andre?
LES OGSÅ: Min mat er min medisin
Bit det i deg!
Til deg som kjenner en som har diabetes: Ikke kommenter hva vedkommende måtte spise, eller ikke spise. Ikke still spørsmålstegn ved en sykdom som både er alvorlig og oppleves individuell.
Å tilby mat er en fin ting, men ikke kommenter avgjørelsen om å frastå eller takke ja. For så vidt gjelder dette diabetes eller ei. Et alternativ kan være å vise interesse for kostholdsvalg – kanskje du får større forståelse og innsikt også?
LES OGSÅ: Jeg er mer enn bare diabetesen min
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
