Jakten på info om karbohydrater
Når vi spiser på restaurant så bør vi vel kunne forvente at de ansatte kjenner til karbohydratinnholdet i det de serverer. Det handler tross alt om helsa vår.
Som de fleste med diabetes er jeg vel programforpliktet til å bry meg om hvor mye karbohydrater jeg stapper i kjeften.
Dette er noe som har engasjert meg litt mer enn vanlig for tiden. Og det hele startet en lørdag for noen uker siden da jeg og familien min bestemte oss for å kjøre «fastfood-konseptet».
Vi, eller rettere sagt ungene, bestemte at vi skulle ha pizza. Som sagt, så gjort, vi bestilte to stykk. Og jeg, som alltid når jeg kjøper restaurantpizza, lurer på hvor mye karbohydrater det er i denne maten jeg stapper i meg?
LES OGSÅ: Diabetes – betyr det ja og nei-mat?
Et umulig regnestykke – finn X
Det hele endte med at jeg skrev en blogg om dette, på min egen blogg: Kjellarild.blogg.no. Der formulerte jeg et åpent brev til pizzarestauranten og spør hvorfor emballasjen deres ikke er merket med næringsinnhold og slikt.
Må si jeg traff blink her – det ble masse engasjement rundt dette, spesielt på Facebooksiden min. Det ender opp med at jeg får vite at pizzarestauranten har en oversikt over næringsinnhold på nettsiden sin.
Jeg må innrømme at jeg ikke klarte å finne dette, men vedkommende sendte meg en link og der var den, som PDF fil.
Kult, tenkte jeg da, men når jeg kikker på den så oppgir de innhold per 100 gram. Men de forteller ikke hvor tung en pizza er. Da lurer jeg jo på hvordan regnestykket skal gå opp?
«?» gram pizza/8 stykker = hvor mange gram per stykke x karbohydrater per 100 gram/100
Altså er vi like langt. Og jeg lurer fortsatt på hvorfor takeaway-bransjen ikke kan merke emballasjen sin?
LES OGSÅ: Hvordan påvirker karbohydrater blodsukkeret?
Mange ansatte vet ikke hva de serverer
I dag skulle jeg til Stavanger en tur. Jeg hadde time hos øyelegen for å sjekke opp øynene i forbindelse med diabetesen. Da tenkte jeg at i dag er dagen jeg virkelig skal ta fastfoodbransjen.
Nå skal jeg virkelig finne ut hvor dårlig den behandler oss med diabetes. Og rett og slett får oss til å føle oss undertrykt i vårt eget land. Jeg hadde bestemt meg for å besøke et par fastfoodkjeder.
I forkant av mitt besøk har jeg vært på nettet og sjekket hjemmesidene, og jeg må innrømme at kjedene har lett tilgjengelig info om karbohydratinnhold på nettet.
Vel fremme i Stavanger ser jeg at jeg har god tid og bestemmer meg for å ta turen til en fastfoodrestaurant før jeg går til øyenlegen. Når jeg ankommer har jeg følgende samtale med mannen bak disken:
Meg: Kan jeg få en liten pommes frites og en cola zero.
Mannen bak disken: Spise her, eller ta med?
Meg: Spise her.
Mannen bak disken: Det blir 58 kroner.
Meg: Hvor mye karbohydrater er det i pommes fritten min?
Mannen bak disken: Hæ? Hva er det?
Meg: Hvor mye næring er det i pommes fritten min?
Mannen bak disken: Vet ikke….
Oppgitt tar jeg maten min og finner meg et bord. Atter en gang settes insulin basert på årevis med erfaring.
Årevis med erfaring? Ja jeg har faktisk jobbet med min diabetes 24/7 i over 36 år uten å få betalt for det. Og her står det en fyr som har en betalt jobb og ikke vet hva han serverer. Skal jeg føle meg provosert eller trakassert?
LES OGSÅ: Slik får du riktig mengde karbohydrater når du trener
Er det slik at vi er en gjeng mennesker som blir mobbet og trakassert i vårt eget land? Har vi ikke rett på nødvendig info (slik at vi kan beholde helsa) uten å måtte mase oss til den?
Imponert over McDonalds. Ja, faktisk..
Jeg går til timen min hos øyelegen, og når jeg er ferdig der bestemmer jeg meg for å besøke en McDonalds som ligger mellom Stavanger og Bryne.
Jeg sitter i bilen og fyrer meg skikkelig opp, for etter den behandlingen jeg fikk på det forrige stedet er ikke forventningene mine veldig høye. Håper vel egentlig at nå skal jeg få en sjanse til og virkelig fyre løs og få skrive massevis av dritt om McDonalds.
Sånn ble det ikke…..
Når jeg ankommer McDonalds blir jeg møtt av en hyggelig dame bak disken. Her blir samtalen som følger:
Meg: Jeg vil ha en Quarter Pounder og en liten Cola Zero.
Damen bak disken: Spise her, eller ta med?
Meg: Spise her.
Damen bak disken: Det blir 80 kroner.
Meg: Kan du fortelle meg hvor mye karbohydrater det er i burgeren min?
Damen bak disken ser rart på meg i et lite sekund. Du kan se det i øynene hennes at dette er et spørsmål hun ikke får ofte. Plutselig ser jeg at hun får en åpenbaring og bøyer seg ned under disken, for så og komme opp med et A3 ark.
Hun leser på dette og forteller meg at den inneholder 36 karbohydrater. For deretter å gi meg dette arket til odel og eie. WOW, tenker jeg.
Meg: Takk, du ser det at jeg har diabetes og trenger å vite hva jeg putter i meg.
Damen bak disken: Å, ja. Deretter forteller hun meg om nettsiden deres og min mulighet til å finne nødvendig info der.
Og plutselig går det opp for meg. Jeg står på en McDonalds restaurant og har blitt ekspedert av en dame som virkelig kan jobben sin. Hun vet faktisk hva hun serverer gjestene sine.
Jeg som hadde tenkt å virkelig fyre meg opp og henge ut hele bransjen, står nå her og er imponert. Imponert over McDonalds. Går det virkelig an?
Foto: Pixabay.com
LES OGSÅ: Det er mange ulike årsaker til føling
Kan vi kreve mer fra spisestedene?
På spaserturen min i Stavanger gikk jeg forbi noen spisesteder av den mer kostbare typen. Slike steder med menyen hengene utenfor døra.
Tok meg tid å lese noen av disse, og ingen av rettene var merket med karbohydratinnhold. Det sto en del om gluten og diverse allergier, men ingenting som er nyttig for oss med diabetes.
Er det slik at vi er en gjeng mennesker som blir mobbet og trakassert i vårt eget land? Har vi ikke rett på nødvendig info (slik at vi kan beholde helsa) uten å måtte mase oss til den?
Skal vi finne oss i dette eller skal vi alle sammen bare begynne å spise på McDonalds? Jeg bare spør?
I morgen er det lørdag og rundstykker til frokost. Ferske rundstykker fra Rema. Jeg må huske å se etter om det henger en lapp med info om karbohydratinnhold i disse.
Om du nå lurer på hvordan det står til med øynene mine, så har diabetesen vært snill med dem.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.