Diabetes – betyr det ja og nei mat?

Diabetes – betyr det ja og nei mat?

Emilie Kleven
Født i 1995 og oppvokst i Brumunddal. Fikk diabetes i 2003 da jeg var 9 år gammel. Jeg ønsker å dele mine erfaringer og tanker rundt det å leve med en kronisk sykdom, både på godt og vondt. Håper at dette kan bidra til å skape større åpenhet og kunnskap rundt det å leve med diabetes.
Publisert første gang: 18.08.17 | Sist redigert: 04.10.19
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Hvis jeg gjør et dårlig matvalg hjemsøker det ikke bare samvittigheten min, men også blodsukkeret mitt.

Annonse

For mange som ikke selv lever med diabetes, er denne diagnosen ofte assosiert med at man ikke kan spise sukker. Eller i det minste at man må være forsiktig med det.

Og ja, kosthold er viktig for oss med diabetes. At man bør være forsiktig med sukkerinntaket er jo riktig, men dette gjelder for øvrig resten av befolkningen også. Rent sukker er kanskje den store, stygge ulven, men karbohydrater i vanlig mat påvirker også blodsukkeret.

I dag kjenner jeg til karbohydratinnholdet i veldig mange matvarer. Dette fordi det er noe jeg interesserer meg for og det gjør det lettere å regulere blodsukkeret.

Selv om jeg bruker boluskalkulator og dermed kan beregne insulin etter karbohydrater, ønsker jeg likevel å være forsiktig med inntaket.

LES OGSÅ: Når mat blir et problem

Annonse

Sunt for kroppen og sunt for blodsukkeret

Hvordan personer med diabetes legger opp kostholdet sitt er opp til hver enkelt. Du må selv finne ut hva som fungerer for deg. Likevel føler jeg at jeg som diabetiker tenker mye mer over de valgene jeg tar når det gjelder mat. Hvert eneste måltid er for meg nøye gjennomtenkt.

For det første ønsker jeg at det jeg spiser skal være sunt. For det andre må jeg tenke på om det er «sunt» for blodsukkeret mitt. For jeg kan ikke bare spise og ikke tenke noe mer over det.
Kroppen min ordner ikke opp på egen hånd. Det er jeg som må regulere insulin etter matinntaket, og da ønsker jeg å gjøre den jobben enklest mulig for meg selv.

LES OGSÅ: Mine beste tips for å unngå søtsug

Ja-mat og nei-mat?

Foto: Emilie Kleven.

Dette innebærer at jeg spiser mat jeg kjenner til karbohydratinnholdet i, og som jeg har erfart at blodsukkeret tåler bra. I så måte markerer dette for meg et skille mellom god og dårlig mat, eller «ja-mat» og «nei-mat».

Mat med mye karbohydrater er noe jeg ikke ønsker, eller føler jeg kan spise. Jeg får ofte dårlig samvittighet om jeg spiser slik type mat. Dette fordi jeg ser at dette påvirker blodsukkeret mitt negativt og krever mye insulin.

Spiser jeg mat som for meg er «nei-mat» får jeg også dårlig samvittighet fordi jeg tok dette «dårlige» valget. Jeg kan heller ikke velge å ikke tenke på det valget jeg tok. Det vil vise seg på blodsukkeret etterpå.

LES OGSÅ: Næringsinnhold versus matglede

Slitsomt å alltid være så nøye med matvalgene

En hverdag med diabetes innebærer en haug av vurderinger. Er det lurt å spise dette nå? Hvilke konsekvenser kan dette få for blodsukkeret mitt? Hvor mye insulin trenger jeg?

For meg innebærer valget jeg tar, to faktorer; hvor lyst har jeg på denne maten og hvor mye må jeg slite med blodsukkeret etterpå? Hva enn som veier tyngst avgjør valget mitt.

Å tenke på denne måten krever veldig mye energi. Jeg blir sliten av å alltid måtte vurdere de valgene jeg tar. I tillegg til at jeg daglig har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har vært flink nok. Streng nok.

Jeg vet jeg tenker og grubler for mye når det kommer til min diabetes. Det er lett å glemme alt man gjør bra. I tillegg må man huske på at det finnes andre faktorer som også spiller inn på blodsukkeret, og ikke bare maten man spiser.

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
5/5 1 tilbakemelding
Del: