Vanskelig å beregne riktig insulindose til måltider

Vanskelig å beregne riktig insulindose til måltider

Kristian Aune-Jensen
Er Markedssjef i Roche Diabetes Care, og har jobbet med diabetes siden 1998.

I en serie på fire artikler skal vi sette fokus på hvordan man kan beregne riktig insulindose til måltider. I denne artikkelen retter vi søkelyset på utfordringene mange har med å beregne riktig insulindose. I neste artikkel presenterer vi et nytt verktøy som kan hjelpe personer som bruker insulinpenn til riktig beregning av insulindosen

Du setter deg ned ved middagsbordet etter en lang dag, mens magen skriker etter mat. Så var det å finne ut hva blodsukkeret er, og hvor mye insulin du skal sette til maten du skal spise. Du setter det samme som dagen før, selv om den dosen ikke viste seg å være riktig med tanke på blodsukkeret senere på kvelden.

Senere på kvelden måler du blodsukkeret til å være utenfor området du ønsker å ligge på. I et forsøk på komme innenfor normalen før leggetid, setter du en ekstra insulindose for å justere det forhøyede blodsukkeret. Heller ikke denne dosen treffer helt riktig.

Ofte gir du for lite insulin eller for mye insulin slik at du ender opp med å fylle på med mer mat. Har du opplevd dette?

Frykter føling

Mange personer med diabetes som bruker insulin synes det er utfordrende å sette en riktig insulindose, altså den dosen som bringer blodsukkeret innenfor ditt målområde f.eks. 4-10 mmol/l. Dette skaper en utrygghet i hverdagen og er for mange slitsom å leve med.

Den psykiske belastningen det er å kjenne på frykten for føling (hypoglykemi), og de mulige senkomplikasjonene forbundet med diabetes kan være tung å bære. Årsaken til feilberegningene ligger i at det er mange faktorer som spiller inn. La oss ta et eksempel:

Hvor mye insulin skal Thomas ta for å ende i sitt målområde på 4-8 mmol/l?

Mål blodsukker Thomas har et målområde som er 4-8 mmol/l. Hans nøyaktige mål er derfor 6 mmol/l.
Blodsukkermåling Før lunsj måler han blodsukkeret til å være 9,6 mmol/l – altså utenfor målområdet sitt.
Karbohydratforhold (hvor mange karbohydrater kan spises til 1 internasjonale enheter insulin – IE) Thomas vet at 1 IE insulin dekker ca. 12 gram karbohydrater.
Insulinfølsomhet (hvor mange mmol/l faller blodsukkeret med 1 IE insulin) Han vet også at 1 IE insulin får blodsukkeret til å falle med 1,8 mmol/l.
Karbohydratinntak Thomas har beregnet at han skal spise ca. 85 gram karbohydrater til lunsj.

Først må Thomas regne ut hvor mye insulin han må sette for å få blodsukkeret på 9,6 mmol/l ned til målet sitt som er 6 mmol/l. Deretter må han beregne hvor mye insulin han trenger til lunsjen. Da ser regnestykket slik ut:

Blodsukkeret skal innenfor målområdet: 9,6 – 6 = 3,6 mmol/l = 3,6/1,8 = 2 IE insulin
Insulin til de planlagte karbohydrater: 85 g KH/12 = 7 IE insulin
Sum 2 E + 7 E = 9 IE insulin

Thomas trenger altså 9 IE insulin for at blodsukkeret skal ligge omkring 6 mmol/l etter måltidet.

Dette er et regnestykke som er vanskelig nok å ta i hodet. Men det blir enda mer komplisert når Thomas også må ta hensyn til eventuelt aktivt insulin som er i kroppen (insulin som tidligere er satt for å korrigere et for høyt blodsukker, og som fortsatt virker i kroppen) og tilleggsmomenter som stress, mosjon eller sykdom. Å ta hensyn til alle disse faktorene gjør regnestykket krevende for de fleste. Derfor velger mange å ta en mer lettvint variant.

64% beregnes feil

I flere studier går det frem at feil insulindosering skjer hyppig (Ahola & et al., 2010) (Sussman, et al., 2012). I studien fra Ahola hadde man som formål å finne ut hvor ofte pasienter med type 1- diabetes oppnår normalt blodsukker etter måltider og evaluere faktorer som bidrar til hypo- og hyperglykemi. Det ble samlet inn data om matinntak, fysisk aktivitet, insulinmengder og blodsukkerverdier ved hjelp av skjemaer som 331 pasienter i Finland fylte inn selv.

Resultatene viste at 64% av insulindosene til måltider var beregnet feil, noe som dokumenterer at optimal insulinmengde til måltider ikke er enkelt å regne ut. Resultatene viste i tillegg at dette gjelder for mennesker som har hatt diabetes over lang tid (Ahola & et al., 2010).

I neste artikkel i denne artikkelserien skal vi se litt nærmere på et verktøy som kan gi hjelp for riktig beregning av insulindoser.

Hvordan beregner du din måltidsdose, og hvilke utfordringer opplever du?

Referanser

Ahola, A. J., & et al. (2010). Many patients with Type 1 diabetes estimate their prandial insulin need inappropriately. Journal of Diabetes, 194-202.

Claudi, T., Andersen, S., Abrahamsen, R., Basharat, F., Birkeland, K., & et al. (2009). Nasjonale faglige retningslinjer Diabetes; Forebygging, diagnostikk og behandling. Oslo, Norge: Helsedirektoratet, Kommunale helsetjenester.

0/5 (0 Reviews)
Del: