Føling alene

Føling alene for første gang

Magnus Aulstad
Jeg heter Magnus, er født i 1995 og kommer fra Lillehammer, hvor jeg også er bosatt. Jeg fikk diabetes type 1 som 16-åring, mens jeg bodde alene på hybel langt hjemmefra. Ved siden av å være lærerstudent er jeg lidenskapelig opptatt av trening og bruker mye tid på det!

Alene på hybel med føling er den rareste følelsen jeg noen gang har hatt.

 Å ta vare på en sykdom som diabetes helt alene, etter å ha fått det påvist like etter å ha flyttet langt hjemmefra på hybel som 16-åring, har gitt meg en god del underlige opplevelser.

Det kan nok diskuteres i hvilken grad det var lurt å bli boende alene i en ny by, med en ny sykdom og uten foreldrene mine, da diabetesen slo over meg som lyn fra klar himmel.

Avgjørelsen om å klare dette alene ble uansett tatt, noe som helt klart har bydd på en rekke ekstra utfordringer. En av opplevelsene jeg ikke glemmer med det første er den gangen jeg våknet opp med min første føling.

LES OGSÅ: Kan føling være positivt?

Visste lite om diabetes

Jeg husker hvor lite jeg visste og kunne om diabetes da jeg fikk det påvist. Jeg var på det nivået at jeg såvidt visste forskjellen på type 1 og type 2.

Sagt på en annen måte, ble det derfor svært mye nytt å sette seg inn i. Noe jeg fikk hjelp til av en dyktig diabetessykepleier i Trondheim.

Etter at hun var ferdig med å forklare meg det grunnleggende om insulin og blodsukker, fikk jeg for første gang tenke over fenomenet med lavt blodsukker.

LES OGSÅ: Hvordan beskriver man føling?

Jeg var, da som nå, en veldig aktiv gutt. Diabetessykepleieren trodde jeg ville være i faresonen for å oppleve hyppige følinger. Hun forklarte meg en del om hva dette er, og hva jeg måtte gjøre så snart jeg merket symptomene.

Likevel tenkte jeg for meg selv at “Føling kommer jeg helt sikkert aldri til å oppleve. Det høres jo helt spinnvilt ut!”.

LES OGSÅ: Uvanlige følinger på en helt vanlig dag

Skulle bare visst…

På den tiden skulle jeg bare visst hvor feil jeg tenkte. Antall følinger jeg har hatt gjennom mine første seks år med diabetes har jeg mistet tellingen på for lengst.

Med en aktiv livsstil og med mye som skjer, opplever jeg følinger flere ganger i uka. Derimot har jeg heldigvis til gode å oppleve alvorlige følinger, hvor jeg har blitt nødt til å få hjelp av andre til å få i meg næring slik at blodsukkeret kunne komme opp igjen.

Vanskelig å sette ord på

Å beskrive en føling er utrolig vanskelig, og jeg tror egentlig ikke det er mulig å sette ord på. Det må oppleves.

For meg er det veldig mange følelser som spinner rundt i et eneste stort kaos i kroppen når blodsukkeret synker under 3 mmol/l.

Jeg mister motivasjonen for alt jeg har foran meg, i tillegg til de mer fysiologiske følelsene som den enorme sultfølelsen, og nummenheten jeg av og til kan få i munnen og på hendene.

Rett som det er får jeg kramper i beina også, nesten som etter en hard løpeøkt. Det sier seg selv at når alt dette går igjennom kroppen er det en utfordring å skulle ta hånd om en slik føling alene.

LES OGSÅ: Slik reduserer du følinger

Hodet mitt ville gå mot kjøkkenet, men beina flyttet seg ikke uansett hvor hardt jeg prøvde.

Min første føling

Men sånn var det altså. Jeg husker ikke helt hvor lenge etter at jeg fikk påvist sykdommen at jeg opplevde min første føling. Men det tok i alle fall ikke mange ukene.

Imidlertid husker jeg godt hvordan det hele foregikk. Det var en søndag formiddag, og jeg hadde sovet litt lenger enn vanlig.

I og med at jeg lå i ro i senga, var det nok ikke så lett å kjenne konturene av et lavt blodsukker som kom smygende innpå meg. Jeg kjente vel egentlig bare at jeg var sulten.

Etter å ha drøyd tiden lovlig lenge karret jeg meg opp fordi jeg skulle ut på gåtur med ei venninne. Det gikk i vasken. Da jeg reiste meg opp kom den rareste følelsen jeg noen gang har hatt. Den jeg ikke klarer å beskrive.

Jeg var ikke bare sulten, men så skjelven at jeg måtte sette meg på huk. Svetten rant, og jeg begynte å lure på om jeg hadde feber. Hodet mitt ville gå mot kjøkkenet, men beina flyttet seg ikke uansett hvor hardt jeg prøvde.

Hadde ikke rutinene inne

Rutinene med å måle blodsukker som noe av det første jeg gjør hver morgen, var ikke akkurat innarbeidet på denne tiden. Men tanken “kanskje jeg har lavt blodsukker?”, slo meg likevel.

Jeg fikk målt og konstatert en verdi sykepleieren min hadde fortalt meg at var altfor lav. Det første jeg så foran meg var en stor sjokoladeplate jeg hadde på rommet mitt.

Så ja, jeg gikk i den klassiske fella ved min første føling. Tenkte selvsagt ikke over hva jeg hadde i meg, bare jeg fikk i meg noe, og mengden tenkte jeg vel heller ikke over.

Derfor ble jeg liggende i senga, helt utslitt. Selv om jeg ikke hadde anstrengt meg noe særlig, og full av en stor sjokoladeplate.

LES OGSÅ: Høyt blodsukker på natten

Som oftest etter en kraftig føling blir jeg svært trøtt, og den første gangen var heller ikke noe unntak. Derfor falt jeg rett tilbake i min dypeste søvn, og våknet ikke før venninen jeg skulle på tur med kom for å hente meg.

Jeg forklarte hva som hadde skjedd, og at jeg ikke følte meg helt i form til å dra ut akkurat nå. Etter den store sjokoladen steg jo blodsukkeret til himmels igjen…

Bedre forberedt

Erfaringen jeg tok med meg var helt klart at det alltid er lurt å ha noe raskt sukker tilgjengelig på soverommet, i tilfelle nattlige følinger. Bor man alene er dette desto viktigere, da det ikke alltid er enkelt å gjøre noe så simpelt som å gå til kjøkkenet når blodsukkeret blir for lavt.

Det kan nok være lurt å ha noe annet enn sjokolade som det som er lettest tilgjengelig, for da er det lett at blodsukkeret stiger for mye. I tillegg til at det smaker såpass godt at det overhodet ikke er noen sak å overspise i forhold til behovet.

LES OGSÅ: Humor gjør det lettere å leve med diabetes

Dette funker for meg

Når har jeg alltid druesukker liggende på nattbordet. Da trenger jeg bare å strekke ut hånda dersom jeg kjenner et lavt blodsukker. Hvis jeg orker går jeg alltid ned til kjøkkenet for å ta et stort glass melk.

Her er vi alle forskjellige, men det funker bra for meg. Når jeg drikker melk ved føling opplever jeg også at blodsukkeret holder seg langt mer stabilt i de påfølgende timene. Så slipper jeg å gå rett til topps igjen, slik at jeg må sette masse insulin og risikoen for en ny føling blir stor.

LES OGSÅ: Mine tips mot føling

Del: