Spise nei mat

Spis det du vil…eller?

Thomas Tjelta
Thomas er 23 år gammel og flyttet i 2015 til Finland for å jobbe med teknisk IT-support. Tidligere har han studert Datateknikk og IT på Universitetet i Agder og har i tillegg en sertifisering som Personlig trener. Han er opptatt av en sunn livsstil, å kombinere kosthold og trening med et godt sosialt liv. På bloggen skriver Thomas om hvordan han tilpasser diabetesen på reiser og i dagliglivet.

Jeg vil påstå at man som diabetiker kan spise hva man vil, for så å regulere blodsukkeret med insulin. For min egen del gjør det å spise matvarer med mye raske karbohydrater hverdagen til et slit.

Julen 2017 var en rent helvete (beklager språket) for blodsukkerkontrollen, fordi jeg tillot meg selv alt for mye mat jeg vanligvis ikke spiser.

Dette er et innlegg om hvilke begrensninger jeg setter på mitt eget kosthold, og grunnen til det.

Det er viktig å påpeke at dette er basert på mine egne erfaringer med matvarer, og ikke nødvendigvis gjenspeiler hvilke innvirkninger det har på andres blodsukker.

LES OGSÅ: Tips til et sunt og fornuftig kosthold

Mitt forhold til mat

Jeg spiser det meste, og følger på ingen måte en diett i hverdagen. Måltidene prøver jeg å legge opp med 4-5 timers mellomrom, for å få jevne kurver i blodsukkeret, og for å holde energinivået oppe i løpet av dagen.

Jeg prøver å spise så sammensatte måltider som mulig. Disse bør inneholde næringsrike karbohydrater, proteiner, gode fettkilder og grønnsaker eller frukt.

LES OGSÅ: Slik får du er karbohydratredusert kosthold

Når det kommer til frukt spiser jeg ikke lenger for eksempel banan eller druer, fordi stigningen i blodsukkeret blir for rask til at det er håndterbart.

Får jeg veldig lyst på sjokolade eller chips i helgen tillater jeg meg selv det, men det er veldig sjelden jeg får et veldig sug for søtsaker. Det er uansett visse matvarer jeg holder meg unna fordi jeg vet det påvirker blodsukkeret på en uønsket måte. Dette er blant annet ris, lyst brød, juice, brus som inneholder sukker, frokostblandinger og alt av søtsaker i det daglige.

Merkbar forskjell etter syv år med diabetes

De første årene etter at jeg fikk diabetes hadde karbohydrater en helt annen innvirkning på blodsukkeret enn i dag. Mye av grunnen kan være etterproduksjon av insulin, som hjelper å stabilisere blodsukkeret. I tillegg til en senket insulinsensitivitet.

Spiste jeg for eksempel en banan etter trening, økte blodsukkeret mitt kanskje med 1 mmol/l for noen år siden. Spiser jeg en banan etter trening i dag, uten å sette insulin, vil blodsukkeret mitt øke med 4-5 mmol/l på få timer.

Utetrening

Foto: Thomas Tjelta

Det samme gjelder dessert etter middag. Tidligere kunne jeg fint spise dessert og sette en ekstra enhet hurtigvirkende insulin, uten å merke store forskjeller i målingene timene etterpå.

I det siste har jeg droppet desserten, fordi det skaper for høye topper i blodsukkeret.

LES OGSÅ: Å ta hånd om diabetesen helt alene

Hvorfor jeg velger «nei» mat

Det er godt mulig at jeg kunne kontret de høye toppene med økte insulindoser. En av grunnene til at jeg ikke gjør dette er at jeg rett og slett synes det er skummelt å sette veldig høye insulindoser.

Jeg har i flere år aldri satt noen høyere dose enn 5-6 enheter novarapid. I slutten av 2017 og starten av dette året har jeg oftere sett et behov for høyere doseringer til måltider.

LES OGSÅ: Slå knockout på høyt blodsukker

Ris, diverse frukt og andre matvarer, som er nevnt tidligere, har jeg ikke stort nok behov for å inkludere i kosten, til at jeg har jobbet med å finne ut hvilke doseringer jeg trenger.

Spiser jeg for eksempel pizza, setter jeg haugevis med insulin i forhold til det jeg gjør til andre måltider. For min egen del funker det godt å bare kjøre på, og jeg ser som regel aldri behov for å sette ekstra dosering i ettertid eller noen særlige hopp i blodsukkeret.

LES OGSÅ: Kan du ikke bare sette litt ekstra insulin?

For meg funker det å kutte ut disse tingene fordi det ikke er noe jeg trenger i den daglige kosten. Men jeg oppfordrer på ingen måte andre til å kutte ut matvarer.

Dette er mine egne preferanser og ting som gjør hverdagen min med diabetes lettere.

LES OGSÅ: Den største misforståelsen er at man tror at alle med diabetes bør spise det samme.

Legg gjerne igjen en kommentar med dine tanker rundt kosthold og diabetes 😊

Del: