– For første gang har jeg fått mer enn fem timer søvn før eksamen (Del 4 av 4)

– For første gang har jeg fått mer enn fem timer søvn før eksamen (Del 4 av 4)

Marte Haaje Jacobsen
Født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan. Utdannet jurist, og lidenskapelig opptatt av å reise.
Publisert første gang: 15.09.17
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Kan livet bli bedre med kontinuerlig glukosemåler? Ja, absolutt! Her er min historie om hvordan sensoren gjorde hverdagen min lettere.

Annonse

(PS! Dette er siste del i en serie på fire. Her kan du lese del 1, her kan du lese del 2 og her er del 3.)

I starten av april kunne jeg endelig hente min etterlengtede sensor på sykehuset. Forhåpentligvis ville den gjøre hverdagen litt lettere, nettene bedre og eksamensperiodene fremover mindre stressende.

Jeg hadde troen på at dette hjelpemiddelet kunne bli et veldig godt hjelpemiddel, selv om jeg i utgangspunktet var skeptisk, og noe redd for å spørre om hjelp.

LES OGSÅ: Stress ned med yoga

Sensoren endret alt

De første ukene var det uvant å stole på et teknisk hjelpemiddel jeg aldri hadde brukt tidligere. Sakte men sikkert begynte jeg å få tillit til den, og litt etter litt ble livet bedre. Jeg slapp å måle blodsukkeret 15 til 20 ganger om dagen. Jeg kunne se på pilene på sensoren hvilken vei blodsukkeret gikk.

Annonse

Pilene har vært gull verdt, spesielt om nettene hvor jeg har lavt blodsukker. Ved hjelp av pilene kan jeg se når blodsukkeret er på vei oppover igjen, slik at jeg slipper å spise mange unødvendige kalorier. Noe som er veldig godt for ei som helst skulle vært noen kilo lettere.

Noen ganger har jeg glemt meg bort, og målt blodsukkeret manuelt, selv om jeg har sensoren liggende i bukselommen til enhver tid. Men det skjer ikke ofte.

I tillegg måler jeg ekstra dersom blodsukkeret er høyt, eller veldig lavt og ikke vil opp, for å dobbeltsjekke om det faktisk stemmer det sensoren viser. Som regel er målingene veldig nøyaktig, men i blant er det et par mmol over eller under det som står. Dette er også noe jeg fikk beskjed om under opplæringen.

Det er ikke alltid sensoren klarer å følge med blodsukkeret hundre prosent, og den kan derfor være litt forsinket. Det er heldigvis noe man venner seg raskt til!

LES OGSÅ: Den viktige D-vitaminen

måltid kjøkkenvekt kontinuerlig glukosemåler

Foto: Marte Haaje Jacobsen.

Livet har blitt mye bedre

Konklusjonen er at sensor fungerer helt optimalt for min del. Jeg sover godt gjennom nettene, og jeg er trygg. Om jeg nå har perioder som er stressende kan jeg stole på at sensoren vekker meg hvis det er problemer. Jeg slipper å bekymre meg for å ikke våkne tidsnok for å reparere, før de verste skadene skjer.

For første gang i løpet av mine år som student har jeg fått mer enn fem timer søvn i løpet av nettene før eksamen. Fordi jeg har en sensor som passer på meg, og som jeg stoler på.

Mot alle odds har jeg denne våren klart å fullføre mitt fjerde år på jusstudiet ved Universitetet i Oslo, og skal til høsten skrive min masteroppgave om et tema jeg virkelig brenner for.

LES OGSÅ: Insulinpumpebehandling med en vri – på sommerferie

Ingenting er umulig – stå på og be om hjelp når det trengs

Livet ser generelt mye lysere ut nå enn det gjorde for noen måneder siden. Og det vet jeg er mye grunnet sensoren, og en hverdag med færre ting å bekymre seg for. For første gang på lang tid gleder jeg meg til nye utfordringer! Dessuten begynner helsen generelt å bli bedre, og livsgnisten er større enn på lenge.

Når det gjelder feberen og den elendige allmenntilstanden jeg har slitt med hele våren, fikk jeg etter flere runder hos indremedisiner diagnosen «uforklarlig febersykdom». Selv har jeg konkludert med at immunforsvaret mitt var elendig etter så lang tid med store psykiske påkjenninger. Heldigvis har feberen blitt lavere i takt med at stresset har forsvunnet fra kroppen og hodet. Noe jeg er ekstremt takknemlig for!

Nå er jeg klar for å nyte en sommer med fri fra skole og samle masse energi for nye utfordringer i tiden som kommer. Noe av det som har holdt humøret oppe er tanken på at ingenting er umulig – for det er virkelig ikke det, hvis man ønsker det nok. Aldri gi dere, så skal dere få se hva kroppen og hodet klarer når det virkelig er nødvendig for å nå drømmene deres!

Dersom du føler dette er noe for deg, snakk med ditt diabetesteam, kanskje du også blir like heldig som meg – kanskje du kan få et hjelpemiddel som kan gjøre livet ditt lettere å leve.

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: