«Bedreviterne» glemmer ofte at psykisk og fysisk helse går hånd i hånd Del 3/4
Jeg møter stadig på bedrevitere som kommer med påstander om hvordan jeg bør håndtere diabetesen min. De har alle én ting til felles; de glemmer at psykisk og fysisk helse faktisk går hånd i hånd.
I en serie på 4 deler reflekterer jeg over hvordan andre mennesker har prøvd å påvirke mitt liv med diabetes type 1. Har du ikke lest del 1 finner du det her.
Etter erfaringene jeg gjorde meg som fjortenåring (som jeg skrev om i del to av denne serien) har jeg i ettertid prøvd å bevisstgjøre flere; både den vanlige mannen i gata og helsepersonell, om at psykisk og fysisk helse faktisk går hånd i hånd.
For diabetes er det ingen unntak! Alt du føler og tenker har en innvirkning på blodsukkeret, og det er så viktig at flere får kunnskap om.
Stress skaper ubalanse
Som voksen stresser jeg meg selv syk under hver eneste eksamensperiode. Blodsukkeret er i perioder så lavt og ustabilt at jeg ikke klarer å ta ordentlig hånd om meg selv, og har behov for støtte av mine nærmeste i hverdagen.
Etter snart fem fullførte, og forhåpentligvis beståtte år på jusstudiet ved universitetet i Oslo, tør jeg å påstå at jeg har gjennomført ekstremt mange krevende eksamensperioder.
I løpet av denne tiden har jeg forstått og akseptert at jeg aldri kommer til å få nervene og stressnivået 100% under kontroll, og det har jeg lært meg å leve med.
Jeg tar absolutt alle forholdsregler, og klarer å kontrollere situasjonene til en viss grad, så lenge jeg har trygge rammer rundt meg. Og mennesker jeg kan stole på til å hjelpe hvis nødvendig.
LES OGSÅ: De skjulte komplikasjonene
De har alle én ting til felles; de forstår ikke hvordan det psykiske aspektet av livet henger sammen med den fysiske delen av det å ha diabetes.
Vet du bedre enn meg hvordan diabetesen min bør håndteres?
Det som derimot kan vippe meg lett av pinnen er bedrevitere som skal komme med sine påstander om hva jeg bør gjøre, og hvorfor akkurat det de sier kommer til å fungere for meg.
De har alle én ting til felles; de forstår ikke hvordan det psykiske aspektet av livet henger sammen med den fysiske delen av det å ha diabetes.
Det hjelper sjeldent å fortelle og informere, for de har tross alt hørt dette fra noen som «vet hva de prater om». Da blir jeg vanvittig frustrert, selv om jeg vet at jeg burde heve meg over det.
Jeg har full forståelse for at alle ikke kan vite alt om alle sykdommer. Det er helt naturlig og ingen kan forvente det.
Men hvordan kan disse menneskene uten medisinsk kompetanse påstå ting de absolutt ikke har noe kunnskap om?
Og hvordan kan de avfeie deg når du kommer med dine historier og teorier? Du kjenner vel din egen kropp best selv?
Hvem er de til å fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv på riktig måte?
Hvem er de som vet akkurat hvordan ting føles, i min kropp? Nei, nettopp, det vet de ikke.
LES OGSÅ: Føling igjen? Det er mange ulike årsaker til at blodsukkeret daler
Men, folks kunnskap om diabetes har økt
Dette er ord jeg har sagt så mange ganger, til så mange bedrevitere. Til venner, foreldre av venner, lærere, helsepersonell, kollegaer, mennesker som står meg nær, bekjente, ukjente, ja, mange.
Mennesker som tror de vet og kan alt. Men egentlig er de mennesker som bare kan en liten brøkdel.
Likevel må jeg poengtere at jeg opplever at allmennkunnskapen rundt diabetes, både type 1 og 2 har steget betraktelig de seneste årene.
Det tror jeg vi kan takke sosiale medier for. I tillegg til media, som faktisk gidder å høre på oss, og velger å videreformidle våre ord og erfaringer.
LES OGSÅ: Viktig å ha fokus på mental helse
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.