Et historisk blikk på diabetes (Del 1/2)

Et historisk blikk på diabetes (Del 1/2)

Thomas Tjelta
Thomas er født i 1992, har tidligere studert og jobbet med IT og tar for tiden en lektorutdanning på Universitetet i Agder. Han er opptatt av en sunn livsstil, og å kombinere kosthold og trening med et balansert sosialt liv. På bloggen skriver Thomas om hvordan han tilpasser diabetes på reise og i dagliglivet, samt forskningsbaserte innlegg

Hvordan fikk diabetes navnet sitt og når ble sykdommen først oppdaget? Historien rundt diabetes er like lang som den er kuriøs. Og det var ingen grenser for forslag til behandling!

I begynnelsen av det tyvende århundre var forventet levealder for et barn diagnostisert med diabetes type 1 omtrent ett år. Utviklingen de siste hundre årene har vært enorm, for ikke å snakke om hvor langt vi har kommet siden de første skildringene av diabetes.

Både hverdagen til diabetespasienter med type 1 og type 2 er drastisk bedre, og framtidsutsiktene for et langt og godt liv er betydelig forbedret.

Jeg skriver disse innleggene fordi jeg selv vil lære mer om historien til diabetes, hvilken utvikling som har skjedd og for å sette diagnosen i perspektiv for både meg selv og deg som leser dette. I dette første innlegget vil jeg snakke om utviklingen fra år 1550 BC til 1900-tallet.

LES OGSÅ: Revolver og termometer

1550 BC til 1100

Den første gangen diabetes er nevnt er trolig rundt 1550 BC. I en papyrus fra Egypt nevnes en sjelden sykdom som gjør at pasientene urinerer hyppig og går raskt ned i vekt.

Diagnosen ble sannsynligvis gitt navnet 1300 år senere av Apollonius fra Memfis og betyr «å gå gjennom». Dette kommer av at sykdommen gjør at pasienten mister mer veske en den kan konsumere.

Den greske legen, Galen, hadde en teori om at diabetes var knyttet til nyrene. Diabetes ble sjelden nevnt før 1025, da «The Canon of Medicine» ble publisert.

Denne inneholder en beskrivelse av hvordan personer med diabetes har søt urin, unormal appetitt, seksuell dysfunksjon og koldbrann. Rundt denne tiden ble det normalt at leger undersøkte urinen for farge, sedimenter og lukt, for å finne ut hva som var galt med en pasient.

LES OGSÅ: Hvordan leve symptomfritt med diabetes type 1?

Det ble til og med praktisert smaking av urin for å sette en diagnose. Det er tilsynelatende slik diabetes fikk sitt andre navn, «mellitus» som betyr honning på Latin, grunnet den søte smaken til urinen.

Det var på denne tiden normalt at grekerne anbefalte trening i form av ridning, vin og overspising for å kompensere for tapt veske, sulte diett og en rekke andre former for «behandling» av diagnosen.

Det er ikke før senere man får en inndeling av diabetes og det fungerer som en fellesbetegnelse.

1700 – 1800

Den første indikasjonen på at det finnes to typer diabetes kommer på slutten av 1700-tallet. Matthew Dobson identifiserer at den søte smaken av urinen til en person med diabetes kommer av  økt mengde sukker i urin og blod.

I tillegg observerer han at noen omkommer innen kort tid, mens andre lever mye lenger. Den første sammenhengen mellom diabetes, glykogen og forbrenning kommer når Claude Bernard på 1800-tallet oppdager en substans som blir formet i leveren.

Noe som viser seg å være den samme type sukker funnet i urinen til personer med diabetes. Den får navnet «glykogen».

LES OGSÅ: Har du diabetes type 1? Dette skjer i kroppen din!

1800 – 1900

I løpet av 1800-tallet får man medisinske tester som kan oppdage overflødig sukker i urin. Videre oppdager den franske legen Bouchardat at en restriktiv diett hjelper pasienter, og kaloriinntak blir ansett som en viktig faktor.

I 1869 kommer oppdagelsen som viser at bukspyttkjertelen har to typer celler, hvor den ene skiller ut små øyer av celler.

På dette tidspunktet er det uvisst hva funksjonen av disse cellene er. Vi vet i dag at hver av disse øyene består av fire typer celler. Hvor tre av dem som er alpha, beta og delta celler produserer viktige hormoner. Den fjerde typen er C celler, som vi enda er usikre på funksjonen til.

Et viktig gjennombrudd kommer i 1889 når Oskar Minkowski og Joseph Von Mering fjerner bukspyttkjertelen fra hunder og oppdager at de utvikler symptomene på diabetes.

I del 2/2 får du vite om utviklingen fra 1900-tallet til nåtid.

LES OGSÅ: Komplikasjonene du ikke kan se

 

Kilder:

www.japi.org
Diabetes.co.uk
www.diabetes.org
Diabetes.co.uk
www.britannica.com

Del: