Diabetes i historien, del 2/2

Diabetes i historien, del 2/2

Thomas Tjelta
Thomas er født i 1992, har tidligere studert og jobbet med IT og tar for tiden en lektorutdanning på Universitetet i Agder. Han er opptatt av en sunn livsstil, og å kombinere kosthold og trening med et balansert sosialt liv. På bloggen skriver Thomas om hvordan han tilpasser diabetes på reise og i dagliglivet, samt forskningsbaserte innlegg

Hvordan ble insulin oppdaget og hva kan vi forvente oss av teknologien fremover? Historien rundt diabetes er like lang som den er kuriøs.

I forrige innlegg snakket jeg om historikken til diabetes fra år 1550 BC til 1900-tallet. I dette innlegget vil jeg ta for meg den utrolige utviklingen som har skjedd fra 1900-tallet til i dag.

Tidlig 1900-tallet

Sir Edward Albert Sharpley-Schafer og Jean de Meyer foreslår uavhengig av hverandre navnet «insulin» etter å ha studert bukspyttkjertelen. De oppdaget en substans som produseres hos personer uten diabetes. Insulin er latin for «insula» som betyr øy, og det er tenkt at navnet kommer fra de små øyene av celler i bukspyttkjertelen.

Stanley Rossiter Benedict utarbeider en ny metode for å teste blodsukker. Denne går ut på at man utsetter urin for en løsning som vil avgi en fargeendring hvis det er glukose i urinen.

Den første utgaven av «The treatment of Diabetes Mellitus» er publisert av Elliott Joslin, og Dr Fredrick Allen publiserer en bok med tittelen «Total Dietary Restriction in the Treatment of Diabetes».

Denne boken beskriver en rekke hendelser hvor pasienter med diabetes har blitt behandlet med «sulte diett». Behandlinger hjelper med å forlenge livene til pasienter med diabetes, men resulterer i at mange av hans pasienter dør av sult.

LES OGSÅ: Kostholdsforvirring

1920 – 1940

Fredrick Banting og Charles Best demonstrerer at injeksjon av insulin i hunder, som har fått bukspyttkjertelen sin fjernet, senker høyt blodsukker. 14 år gamle Leonard Thompson er den første personen som blir behandlet med insulin renset av James Collip.

På starten av det tjuende århundret er forventet levealder for et barn diagnosert med diabetes rundt ett år, Leonard lever til han er 27 år gammel.

I 1924 var det forventet at under femti prosent av barn født av mødre med diabetes overlevde. Prescillia White startet «Joslin Pregnancy Clinic» og klarte i løpet av femti år å øke overlevelsesraten til over nitti prosent hos pasientene sine.

LES OGSÅ: Å få påvist diabetes ble et slag i trynet

1940 – 1965

Behandling med insulin blir bedre og bedre, og i 1945 har en nydiagnostisert person en forventet levealder på 45 år, mens en 50 åring kan leve videre i 16 år. Det første overvåkingssystemet er utviklet for sykehus av Dr Elliot Proctor Joslin og hans kollegaer.

De setter også opp «The Victory medal award». Denne blir tildelt personer som lever med diabetes i 25 år, uten å utvikle komplikasjoner relatert til nyrer, øyne eller blodårer.

1965 – 1990

Tester for å måle blodsukker og sukkerinnhold i urinen blir forbedret. Man får strips man kan påføre en bloddråpe i ett minutt, for så å vaske det av og få en indikator på hvordan blodsukkeret ligger an i forhold til et fargespekter.

De første portable blodsukkermålerene blir utviklet på starten av 70-tallet. Disse åpner for hjemmetesting av blodsukkeret, men er store og klumpete. I tillegg kommer den første insulinpumpen, oppfunnet av Dean Kamen.

Leger på Universitetet i Minnesota prøver den første transplantasjonen av pankreas for å kurere type 1 diabetes. Man klarer i disse årene for første gang å produsere syntetisk menneskelig insulin.

På 80-tallet får vi det første biosyntetiske menneskelige insulinet Humulin. Dette blir godkjent i flere land. Fordelen med denne typen insulin er at det er mindre sannsynlighet for allergiske reaksjoner.

Det er og identisk i struktur til menneskelig insulin. Novo Nordisk kommer med den første insulinpennen, som heter NovoPen, i 1985.

LES OGSÅ: Min måler, min klippe

1990 – Nåtid

Etter 90-tallet skjer det mye innen behandlingen av diabetes. Medtronic kommer med den første insulinpumpen som har minne for bolus satt til måltider og utregning av total daglig dose.

“The landmark Diabetes Control and Complications Trial” publiseres. Denne studien har gått over 10 år og viser til at regelmessig aktivitet og et godt kosthold hjelper på diabetes kontroll og minsker risikoen for senkomplikasjoner.

Humalog kommer på midten av 90-tallet og er den første insulinen som inneholder amino syrer og DNA sekvenser, som endrer hvordan insulin blir absorbert i kroppen.

The Edmonton Protocol er en kirurgisk prosedyre som transplanterer øyene av celler i pancreas. Denne blir for første gang utført i 1999 på Alberta universitetssykehus. Interessen for slike transplantasjoner øker etter at en studie, som undersøker syv pasienter som har gjennomgått dette, blir publisert.

Teknologiens muligheter

I 2013 får vi den første kunstige bukspyttkjertelen, som bruker teknologi fra insulinpumper og kontinuerlige blodsukkermålere. Såkalte “closed loop” systemer er fortsatt i utvikling og det ser lovende ut for denne type teknologi i fremtiden.

I tillegg til dette kommer det Dr Edward Damiano kaller “bro til en kur”, i form av en bionisk bukspyttkjertel som leverer både insulin og glukagon hvert femte minutt. Det kan bli interessant å se hvordan denne type teknologi utvikler seg i fremtiden.

I tillegg til alt som er nevnt her har det kommet en rekke type teknologier innen blodsukkermåling og insulinleveranse. Det har også kommer en lang rekke insulintyper med ulike virkeprofiler. Ny og interessant teknologi, samt virkeprofil og egen erfaring med forskjellige typer insulin vil jeg komme tilbake til i senere innlegg.

LES OGSÅ: Dette bør du kunne om behandling av insulinsjokk

Kilder:

www.diabetes.co.uk

www.diabetes.ca

www.healthline.com

Del: