Mann med spiseforstyrrelse

En annerledes spiseforstyrrelse

Magnus Aulstad
Jeg heter Magnus, er født i 1995 og kommer fra Lillehammer, hvor jeg også er bosatt. Jeg fikk diabetes type 1 som 16-åring, mens jeg bodde alene på hybel langt hjemmefra. Ved siden av å være lærerstudent er jeg lidenskapelig opptatt av trening og bruker mye tid på det!

Mange er kjent med at det ofte er en sammenheng mellom diabetes og spiseforstyrrelser. Men hvorfor står disse to sykdommene så nær hverandre og opptrer sammen?

Mat og diabetes fører med seg økt fokus på hvor mye man tar inn i forhold til hvor mye mat man trenger.  Det som i alle fall er helt sikkert, er at en alvorlig spiseforstyrrelse kan øke risikoen for diabetiske senkomplikasjoner.

En spiseforstyrrelse er ikke enkel å definere. Det kan være vanskelig å se hvor grensene går mellom et anstrengt forhold til mat og en spiseforstyrrelse. For mange med diabetes, meg selv inkludert, kan en stadig kontroll over blodsukker, matinntak, aktivitet og karbohydrater føre til at det anstrengte forholdet til mat fort kan bli verre.

Farlig slanking

Forskning tyder på at det er flest unge jenter som har kombinasjonen diabetes (ofte type 1) og en eller annen form for en spiseforstyrrelse. Dessverre er den mest vanlige formen for spiseforstyrrelser når man har diabetes, insulinslanking.

Dette går ut på at man unngår å ta insulin for at appetitten skal reduseres og at blodsukkeret skal stige. På den måten er følingsrisikoen langt mindre og man kan derfor slippe den ekstra maten når man har føling.

Derfor oppleves det ganske annerledes å være en ung mann med diabetes og en spiseforstyrrelse. Ikke minst med tanke på at jeg etter definisjonen på diabetes og spiseforstyrrelser har en annerledes spiseforstyrrelse i tillegg.

LES OGSÅ: Diabetes og spiseforstyrrelser

Viktig kontroll

En ekstra vond følelse kan oppstå når man får lavt blodsukker hvis man sliter med følelsene knyttet til mat og kropp.

En av mine største prioriteringer her i livet er at diabetesen min skal ha det bra i min kropp. Jeg ønsker å være godt regulert for å redusere risikoen for senskader. Derfor har jeg aldri i verden vurdert insulinslanking!

For meg dreide det seg i langt større grad om følelsen av å ha spist for mye hvis blodsukkeret er høyt, og følelsen av at “Yes, nå har jeg kontroll. Nå har jeg gjort noe riktig” hvis blodsukkeret var normalt eller at jeg fikk føling. Det var viktig for meg å vise at jeg hadde kontroll, både over diabetesen og matinntaket. På grunn av det ble det sjelden noe nederlag å ryke på en føling.

Eller, det er egentlig en liten løgn. Ingen liker å få for lavt blodsukker. Det passer liksom aldri uansett. En ekstra vond følelse kan oppstå når man får lavt blodsukker hvis man sliter med følelsene knyttet til mat og kropp.

Det må forøvrig nevnes at det overhode ikke bør være noe tema i en slik situasjon. En føling er noe man skal ta på alvor. Det er kroppen som sier i fra at noe er galt, og du har rett og slett fått for lite mat i forhold til insulininntak og aktivitetsnivå.

LES OGSÅ: Diabetes er jo ikke en matsykdom

Farlige situasjoner

Kroppen ordner opp i det som måtte komme inn av “ekstra næring”, så det er heller ingen grunn til å bekymre seg over det. Imidlertid har ikke disse tankene alltid vært som de skal. Jeg har gått mange lange timer med lavt blodsukker uten å spise, fordi det ikke var planen å spise da.

Dette er definitivt ikke måten å gjøre det på, og det kan også bringe deg opp i svært mange vanskelige og farlige situasjoner. Allikevel har jeg tuklet med kroppen på denne måten.

Tenk at et underskudd av mat over tid kan føre til så utrolig tåpelige og forvridde tanker.

Nektet å spise på jobb, trent lange økter med fryktelig lavt blodsukker, tenkt at “det er kun de svake som ikke presser seg gjennom dette”, forsøkt å glemme følelsen av å ha føling og håpet på at kroppen skal regulerer opp blodsukkeret selv.

Dette førte etterhvert til at jeg mistet følingssymptomene, noe som gjør at man må bruke enda mer tid på å sjekke blodsukker og regulerer diabetesen sin. Ikke førte det med seg mye godt heller. Bare en veldig sur gutt, som ikke har fått gjort noen verdens ting i denne tilstanden.

Ikke har jeg fått til å trene og ikke har jeg fått til å prestere på hverken skole eller jobb når blodsukkeret er så lavt at du bare surrer rundt i din egen boble. Tenk at et underskudd av mat over tid kan føre til så utrolig tåpelige og forvridde tanker.

LES OGSÅ: Kontrollert og trygg vektnedgang for insulinbrukere 

Skumle tanker

Følelser knyttet til mat og kropp er nærmest uunngåelig som ung med diabetes. Veldig mye av kroppen endres, og du vil føle at du er nødt til å ta kontroll. Med et ønske om alltid å ha en velregulert diabetessykdom, dukker det stadig opp tanker rundt det jeg har spist, hvis jeg måler for høyt blodsukker.

Da jeg sleit på mitt verste med spisevegringen, var alltid min første tanke etter en høy måling: “Huff, nå har jeg spist altfor mye. Så mye kan jeg ikke spise neste gang.” Så var jeg i gang med å kutte ned på antall måltider og måltidsstørrelse.

I slike perioder kunne jeg gå veldig lei av å ha diabetes, se på hele verden som urettferdig, samtidig som jeg kunne føle at jeg måtte ha en spiseforstyrrelse for å ha kontroll på diabetesen. De gikk på en måte hånd i hånd.

Dette stemte jo selvsagt ikke, og jeg skulle bare visst at jeg gjorde langt mer skade på kroppen og diabetesen min enn hva jeg hadde forestilt meg. Høye blodsukkerverdier tolket jeg altså som et tegn på at kroppen hadde fått altfor mye mat, og at jeg dermed kom til å legge på meg.

Ofte tok jeg masse insulin for å få blodsukkeret ned igjen. Det endte opp i føling og så “måtte” jeg trene vekk det jeg hadde spist ekstra. Det sier seg selv at dette er en ond sirkel når man allerede ligger i et underskudd på mat og næring.

LES OGSÅ: Min reise til bedre blodsukkerkontroll

Snu tankene

Noen løsning på slike vonde tanker og følelser er det vanskelig å komme med. Men vit i det minste at en føling er et tegn på at kroppen din MÅ ha mat og næring for å fungere, Det viktigste er at man trives med seg selv, og man trives ikke når man har for lavt blodsukker.

Forsøk også å vri tankene i hodet. Når du har en høy måling, trenger du ikke tenke at du har spist for mye. Det er så enkelt som at du har satt for lite insulin. Du er din egen bukspyttkjertel. Så et høyt blodsukker er bare et tegn på at du er i opplæringsfasen som dette organet.

Kilder: Diabetesforbundet

 

Del: