En dag i livet på reisefot
Jeg er glad i å reise og komme meg bort fra hverdagen med jevne mellomrom. Denne sommeren jobbet jeg fulltid og jeg har derfor lagt opp til et par utenlandsturer i løpet av høstmånedene. En av turene gikk til Skottland.
Greie blodsukkerverdier, en god kopp kaffe og ro i sinnet.
Bagasje og pakking
Jeg har lært meg med årene og ikke være så bekymret når jeg pakker. Når det kommer til klær pakker jeg heller for lite en for mye. Jeg tar med meg et ekstra sett insulinsprøyter, plenty med kanyler og målestrimler, samt to blodsukkermålere.
Så lenge jeg har det jeg trenger for å ta hånd om diabetesen, lommebok og pass, så kan man alltids finne ut av resten.
Uansett om jeg har lært meg å tenke mindre over hva jeg pakker med meg klarer jeg fortsatt ikke å pakke i god nok tid før avreise. Det siste jeg skal ha med meg hiver jeg i baggen kvelden før jeg reiser.
LES OGSÅ: Blindpassasjer i baggasjen – Å reise med diabetes
God tid
Når jeg skal ut og reise liker jeg å ha god tid, slik at jeg kan få i meg et ordentlig måltid og ikke føle at jeg må stresse når jeg skal dra til flyplassen.
Reisedagen er her! Jeg våkner klokken fire på natten, har satt på alarm klokken halv fem. Kan like godt stå opp. Lager en ordentlig frokost og tar meg god tid med å få kroppen i gang. Greie blodsukkerverdier, en god kopp kaffe og ro i sinnet. Klar for avreise.
Bussen kommer på tiden til flyplassen. Jeg er der rundt en og en halv time før avreise på innlandsfly. Dette er Kjevik, kunne sikkert drøyet en time til med å ta bussen. Men, man vet aldri hva som skjer. Setter meg og leser pensum, mens jeg venter på avgang.
Flymat
Når jeg sitter på flyet fra Kristiansand til Bergen kommer jeg til å tenke på flymat. Spesielt flymat på korte strekninger. For et ubrukelig måltid. Er det pasta med kylling, tofu eller noe helt annet? Hvor mye sukker er det i sausen og hvor mange karbohydrater er det i disse brødskivene?
Tror ærlig talt aldri jeg i hele min diabetes karriere har truffet riktig med insulin til et flymåltid. Fortsatt spiser jeg det som regel, kombinasjon av dårlig tid før avreise og studenttilværelsen, for hva er vel bedre en gratis mat? I dag spiste jeg godt og sunt før flyet, så ingen flymat på meg.
LES OGSÅ: Næringsinnhold versus matglede
Mellomlanding
Kort mellomlanding før turen går videre til Aberdeen. Kjøper en kopp kaffe og setter meg ned og leser bok, mens jeg venter. Mrs. Dalloway er en del av engelsk studiet, kaotisk bok, men stabilt blodsukker.
Vanligvis pleier blodsukkeret mitt å være noe ustabilt når jeg er ute og reiser. Kombinasjon av stresshormoner i kroppen og det at jeg vanligvis har satt noe mindre insulin, for å unngå føling på flyvningene. I dag satte jeg normale mengder, og blodsukkeret har så langt vært eksemplarisk.
Vel fremme
Vel fremme tar jeg buss til sentrum. De jeg skal treffe har forelesninger ett par timer til, så jeg setter meg på en kafé mens jeg venter. Kort reisetid denne gangen. Dro hjemmefra klokken fem og klokken er nå elleve.
Blodsukkeret har så langt vært stabilt, nå gjenstår det bare å se hvordan jeg traff på måltidet her på kaféen. Uvant mat er ikke alltid like lett, jeg teller derfor som regel karbohydrater når jeg er på ferie. Så langt det lar seg gjøre.
Nå skal jeg nyte fem fridager i Aberdeen. Det er standup festival, sightseeing og gode venner som står på planene.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
