Med blindpassasjer i bagasjen – reise med diabetes

Med blindpassasjer i bagasjen – reise med diabetes

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.

Mange har kanskje planer om å reise vekk i jula, men hva må man tenke på når man skal ut og fly og har diabetes?

Å ha diabetes er ikke nødvendigvis noen hindring for å dra på både lange og korte reiser. Det skal bare litt ekstra planlegging til og det blir raskt en rutine når du har reist noen ganger. I begynnelsen syntes jeg det var litt skummelt og uvant. Jeg var usikker på hvordan sikkerhetspersonell ville reagere på sprøyter og utstyr i veska og om blodsukkeret ville bli påvirket av lange flyturer og eventuell venting og forsinkelser. Jeg syntes heller ikke det var gøy å sette sprøyter når det satt en fremmed rett ved siden av meg på flyet. Etter åtte år med diabetes og mange utenlandsreiser, er jeg ikke lengre engstelig eller usikker i forkant av en reise.

Noen forholdsregler jeg alltid tar:

  • Tar med mer insulin enn det jeg egentlig trenger, et par penner av hver type
  • Har alltid all insulin i håndbagasjen sammen med måleutstyr og godt med nåler
  • Har med ekstra måleapparat
  • Har med ekstra mat i håndbagasjen i tilfelle det blir forsinkelser
  • Sjokolade/rosiner eller noe annet som gir rask blodsukkerstigning ved føling

De første årene etter jeg fikk diabetes hadde jeg også alltid med en legeerklæring på engelsk som forklarte sykdommen og hvilke medisiner jeg brukte. Denne fikk jeg bruk for men har droppet den de siste årene fordi jeg synes det går greit å forklare. Det har gått fint men skulle jeg dratt til et mindre sivilisert land, ville jeg tatt med meg en slik erklæring. Dersom du er usikker og kvier deg for å forklare hva diabetes og insulin er for noe, anbefaler jeg å ha med en legeerklæring på engelsk.

En dårlig erfaring

I fjor sommer var jeg i Portugal på sommerferie. Det var ekstremvarme og godt over 40 grader. Dum som jeg var, hadde jeg med meg all insulin i veska når vi var ute på dagtid. Veska var sort og insulinet ble kokt i varmen…. Det resulterte i en insulin som knapt virket og høye blodsukkerverdier. Jeg måtte finne lege for å få hjelp. Jeg var da langt ute på landsbygda og der var det vanskelig både å finne lege og noen som skjønte min dårlige portugisisk.

«Men hadde de fått inn insulinet? Nei. Da kjente jeg en enorm fortvilelse og begynte å forberede meg på en tidlig hjemreise til Norge.»

Det tok et døgn før jeg kom meg til lege. Han kunne ikke skrive ut resept på akkurat insulinet jeg bruker (hvorfor ikke, forstod jeg aldri). Jeg fikk en annen type insulin og tenkte at dette skulle jeg fikse. Jeg ringte til Aker sykehus i Oslo og fikk dem til å regne ut hvilken dose jeg skulle ta av den nye insulinet i forhold til den jeg pleier å ta. Jeg fikk utrolig god hjelp på Aker men det var mye frem og tilbake med utregningen og de var ikke sikre på om jeg fikk riktig dose. Dette gjorde meg veldig usikker og jeg bestemte meg for å oppsøke en annen lege. Han sendte meg videre til en helsestasjon som skulle ha mer erfaring med diabetes. Her satt jeg sammen med lokalbefolkningen og måtte pent vente på tur. Etter flere timers venting fikk jeg tid hos en sykepleier som ikke kunne engelsk. Det tok en time og flere helsepersonell til før de skjønte problemet og hvilken insulin jeg trengte.

Da det var i orden var det bare å gå til apoteket og hente ut insulin. Trodde jeg… Men de hadde selvsagt ikke insulinet mitt, men skulle bestille til dagen etter. Jeg dro tilbake til hotellet og måtte spise minst mulig og ta det helt med ro. Morgenen etter dro jeg tilbake til apoteket som akkurat hadde fått inn medisiner. Men hadde de fått inn insulinet? Nei. Da kjente jeg en enorm fortvilelse og begynte å forberede meg på en tidlig hjemreise til Norge. Jeg ga de en sjanse til fordi de skulle få ny ladning med medisiner på kvelden. Jeg tuslet tilbake og ventet til ettermiddagen.

Gleden var stor da de endelig hadde fått inn insulinet!.Endelig kunne jeg spise normalt og nyte siste uka av ferien!! Selv om jeg lærte en lekse, skulle jeg helst vært foruten. Det var skremmende å være i et fremmed land uten livsviktige medisiner. Det satser jeg på at aldri skjer igjen! I etterkant har jeg skaffet meg en liten termopose som jeg legger i fryseren. Skal jeg ut på en varm dag oppbevarer jeg alltid insulin i den posen. Disse får du kjøpt på apotek.

Har du hatt noen utfordringer ved å reise eller være på ferie med diabetes?

Nyhetsbrev
Del: