4 vanlige myter om diabetes
Det er mange myter rundt dette med diabetes type 1. Det går sjeldent en uke uten at jeg hører noe som gjør vondt i ørene mine. Dette er noen av de vanligste mytene jeg møter.
Ikke tro på alt du hører – eller leser. Media er blant annet flinke med å hause opp ting, og mange tar det som står i avisen, vises på TV eller sendes på radio, for god fisk. For å ikke snakke om sosiale mediers makt og folks manglende kildekritikk.
Gamle myter er vanskelige å bli kvitt. La meg nå prøve å rette litt opp i disse misforståelsene.
LES OGSÅ: Diabetes og spiseforstyrrelser – en farlig kombinasjon
Myte 1:
«Har man diabetes type 1 kan man ikke spise sukker»
Feil. Alt med måte, som for alle andre dødelige. Med diabetes har vi ikke insulin i kroppen og må tilføre dette med insulinpenn eller insulinpumpe hver gang vi spiser i større eller mindre grad. Skal vi skeie ut med lørdagsgodt eller bursdagskake må vi kanskje sette litt mer insulin enn vanlig. Men vi er på ingen måte allergiske mot hverken sukker eller karbohydrater.
Det påfølgende spørsmålet er som regel da; «Hvorfor drikker du da light brus/saft uten sukker?»
Jo, fordi sukker/karbohydrater i flytende form ikke må igjennom de samme mageprosesser i kroppen som ting i fast form. Blodsukkerstigningen vil være særdeles mye raskere ved inntak av flytende karbohydrater enn karbo i fast form.
Myte 2:
«Har man diabetes type 1 er man tynn og undervektig»
Nei. Vi med diabetes type 1 har som alle andre (ja, gjentar det) godt av å være normalvektige, men det finnes unntak her også, som med alt annet. Vi er tynne, tykke, høye og lave.
Vektnedgang før diagnose er derimot vanlig og kan dermed går i kategorien «undervektig». Jeg er på ingen måte undervektig. Heller tvert imot. Og kan skrive under på at med diabetes type 1 kan det være vanskelig å gå ned i vekt.
Myte 3:
«Den dødelige typen diabetes!»
Jeg har selv hørt dette blitt referert til på radio. Hva betyr egentlig dette? Jeg har spurt flere «av oss» hva de ville lagt i dette, men ingen klarer å komme med et godt svar. Lever man godt med diabetesen sin, så dør man med den og ikke av den. Jeg tror media mente at det var diabetes type 1 i dette tilfellet, men det var nå en ytterst merkelig måte å fremstille det på.
LES OGSÅ: Føling igjen? Her er et noen mulige årsaker
Myte 4:
«Har du høyt blodsukker må du spise og har du lavt blodsukker må du sette insulin»
Nei nei, uff da… Det verste er at mange helsepersonell også er av denne oppfatningen. Dette er skummelt og i verste fall kan det føre til fatale utfall. Insulin senker som kjent blodsukkeret og mat/karbohydrater øker blodsukkeret. Det er lurt at de rundt deg er informert om hva man må gjøre ved insulinsjokk, og hva man må gjøre ved syreforgiftning.
Jeg husker at jeg nesten ble tvangsforet når jeg var på leirskole som 12 åring av lærerne når blodsukkeret mitt var høyt ettersom jeg under ridetur hadde mistet insulinpennen min med hurtigvirkende insulin. Jeg prøvde fortvilet og fortelle at jeg trengte insulin og ikke mat.
Jeg tror det til slutt skled inn. For plutselig hadde vaktmesteren på leirskolen vært på sykehuset og fått fatt i en ny penn til meg.
Avlive myter…
Dessverre er dette bare noen av mange myter som svever rundt angående diabetes type 1. Det er viktig å avlive mytene og komme med riktig informasjon. I dagens samfunn er det viktig at ting er riktig.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
