9 tips til deg som skal flytte for deg selv

Marte Haaje Jacobsen
Født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan. Utdannet jurist, og lidenskapelig opptatt av å reise.
Publisert første gang: 02.03.17 | Sist redigert: 29.03.18
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Å flytte for seg selv kan være en stor omveltning. I løpet av min tid som student har jeg opparbeidet meg flere nyttige erfaringer.

Annonse

Et liv med diabetes er jo full av nye utfordringer, så man lærer jo litt på veien.

Jeg har derfor samlet opp noen tips som kanskje kan være til hjelp for deg som nylig har flyttet ut, eller om du har bodd alene i mange år og trenger noen innspill.

LES OGSÅ: Å ta hånd om diabetesen – helt alene

1. Vær ærlig

Fortell nye venner at du har diabetes. Dette punktet er livsviktig.

Fortell litt om hva diabetes er, og hvordan de kan hjelpe deg dersom det er behov for det. Vis hvordan måleapparatet fungerer, og hvilke verdier som er innenfor normalen.

Annonse

Det finnes mange gode nettsider eller brosjyrer dersom det er vanskelig å ordlegge seg.

2. Bofellesskap gir trygghet

Først og fremst kan det være nyttig å bo i bofellesskap. Dette er ikke for alle, men dersom det er noe som kan fungere for deg – anbefaler jeg det!

Selv bodde jeg et år i bofellesskap, og det hjalp betraktelig å vite at jeg til enhver tid hadde mennesker rundt meg.

Dersom jeg ikke slo av vekkerklokken hørte noen det, eller dersom jeg ikke stod opp til avtalt tid, var det noen som banket på døren.

LES OGSÅ: Hvordan er det å bo med en som har diabetes?

3. Hjelp av studievenner

Venner var min viktigste diabeteshjelp i løpet av hele studietiden. Jeg hadde mange venner, men noen få som alltid stilte opp dersom det var behov for det.

De kom på overnatting, målte blodsukker, tok opp forelesninger dersom jeg ikke kunne delta, og handlet for meg dersom jeg ikke orket å gå i butikken.

4. Ekstranøkkel

Dersom du har en ekstranøkkel til leiligheten, gi denne til en du stoler på. Slik at du kan få hjelp til alle døgnets tider, uten å bekymre deg for en låst dør.

5. Diabetesguard

En app som ringer eller sender tekstmelding til en kontaktperson du har lagret i appen, dersom du ikke slår av alarm på mobilen. Dette for at personen kan reise til deg, eller prøve å få kontakt med deg på andre måter.

LES OGSÅ: Frykten for å ikke våkne

Dersom du ikke lytter til kroppen vil du gå på veggen til slutt, og det er ingen hyggelig opplevelse.

6. Vekkerklokke

Dersom det er en periode med ustabilt blodsukker, og du er engstelig for å legge deg; sett på vekkerklokke om natten med jevne mellomrom.

På denne måten kan du unngå ekstreme topper eller dype daler i blodsukkeret. Det er slitsom ja, men absolutt verdt det. Dette er noe som har reddet meg flere netter.

7. Sukker ved sengen

Dersom du har noe sukkerholdig lett tilgjengelig ved sengen, sammen med måleapparat og insulin, blir det mindre styr dersom du våkner med høyt eller lavt blodsukker.

8. Lytte til kroppen

Jeg må poengtere at det er ekstremt viktig å lytte til kroppen. Studietiden er ekstremt slitsom, og det kreves mye av deg. Dersom du ikke lytter til kroppen vil du gå på veggen til slutt, og det er ingen hyggelig opplevelse. Noe jeg har opplevd selv.

Som diabetikere har vi større utfordringer i hverdagen, og det er derfor viktig å ikke stresse unødvendig. Jeg har selv lett for å stresse, så dette er noe jeg også må bli flinkere til.

Det er ikke et nederlag dersom du må legge bort bøkene en dag, eller droppe forelesning fordi kroppen sier stopp. Da er det viktig å lytte til den, slik at du får hentet deg inn igjen, og har masse energi til neste dag. Som regel er det ikke lange periodene man trenger med ro og hvile før kroppen er på lag igjen.

LES OGSÅ: Slik håndterer du eksamenstiden med diabetes

9. Ikke vær redd for å be om hjelp

Jeg har en fordel i at jeg er selvstendig og at liker mitt eget selskap godt. Det er veldig sjeldent jeg har vært redd for å være alene grunnet blodsukkeret, men de gangene det har vært behov for det har jeg hatt overnattingsbesøk av noen jeg stoler på.

Da har alarmer blitt stilt i løpet av natten, og dersom jeg ikke våknet av disse, har jeg fått hjelp av besøket. Dette var en ordning som fungerte godt for meg, og jeg visste jeg var trygg selv om foreldrene mine var langt unna.

I de periodene blodsukkeret var vanskelig å regulere, var jeg så heldig at foreldrene mine kom på besøk i noen dager. Slik at jeg kunne slappe av, og vite at jeg fikk hjelp dersom det var behov for det.

Det finnes løsninger for oss som lever med diabetes, mitt siste tips er å ikke vær redd for å spørre om hjelp, og ikke vær redd for å bo alene.

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
Registrer for nyhetsbrev
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: