Å bo med en som har diabetes!

Å bo med en som har diabetes!

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes type 1 siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.
Publisert første gang: 08.04.16 08:00

Kristi bor sammen med søsteren sin, hennes to barn og sine egne to sønner. Guro kjente godt til søsterens diagnose før de flyttet sammen, men Kristi tror allikevel hun har et annet syn på diabetes i dag enn da de var ferske samboere.

Accu-Fine vitusapotek

Barna bor sammen med Kristi og Guro annenhver uke. Når barna ikke er i hus, er det kun de to. Med andre ord to uker med store kontraster!

Kristi stilte søsteren sin noen spørsmål om hvordan det er å leve så nært med en person med diabetes.

Hvordan merker du at jeg har diabetes?

– Først og fremst merker jeg det på målinger og sprøyter som settes, men også på timeplanen du har på måltidene. Vi andre i huset kan spise litt mer «når vi vil», mens du spiser etter klokka, enten du er sulten og vil eller ei, sier Guro.

LES OGSÅ: Jeg pleier å si at kona mi har «diabetes type 3»!

På hvilken måte påvirker det at jeg har diabetes, din hverdag?

– I hverdagen har det ikke endret så mye, annet enn at jeg prøver også ta hensyn til dine behov for planlegging av mat og trening. Det er mye viktigere for helsen din, enn det er for meg, for eksempel. Om vi begge er hjemme og skal trene, prøver jeg å huske spørre når du må trene for å tilpasse meg til det.

Ellers merker jeg jo noen netter når du er oppe, men det er selvsagt ikke plagsomt for meg. Jeg bare registrerer det og tenker at da blir ikke alltid morgenen så lett for deg. Om du trenger hjelp så spør du, selv om det er veldig sjeldent. I og med at du er opptatt av å ikke gjøre noe «nummer» ut av at du har diabetes, tar det liten plass i hverdagen min.

Det var en periode da sykdommen skapte mye utfordringer, og da merket jeg det tydeligere. Vi har også andre kronikere i husholdningen, uten at det er livsfarlige sykdommer. Men det gjør at vi alle er vant med å ta hensyn når det for eksempel kommer til mat, sier Guro.

LES OGSÅ: Jeg skulle ønske at pappa ikke hadde diabetes

Har det å bo med en med diabetes endret ditt syn på sykdommen?

-Absolutt! Det siste året før vi ble samboere var vi mye sammen både med og uten barn. Men når jeg lever med deg nå, hver dag, ser jeg det på en annen måte. Jeg skjønner bedre hvorfor du ba meg overnatte da du var alene med barna. Jeg ser hvor mye arbeid det krever å ha kontroll på sykdommen.

Samtidig ser jeg også hvor utrolig frustrerende det er i de periodene det har vært mer krøll enn vanlig, selv om du tilsynelatende gjør alt «riktig». Alle nettene jeg merker du er oppe, og jeg vet søvnen har vært dårlig. Likevel kommer du deg på jobb og trening. Det syns jeg er beundringsverdig.

LES OGSÅ: Verdien av å møte likesinnede

Hva er den største utfordringen?

-Å vite hvordan man kan hjelpe. Jeg har ekstremt lite kompetanse om sykdommen og hvorfor blodsukkeret plutselig svinger, og da er det lett å føle at man ikke har noe å bidra med. Jeg vil jo ikke mase heller, det blir fort en belastning, det også. Men jeg merker at jeg lærer hele tiden, så på sikt er det kanskje mulig å være mer til hjelp.

Har du råd til andre som bor med en som har diabetes?

-Det viktigste jeg føler jeg kan gjøre er å tilpasse meg der jeg ser du trenger det. For eksempel med mat og trening. Og jeg kan hjelpe på morgenen om du har hatt en dårlig natt. En annen ting jeg syns er viktig er å være en støtte, spesielt når andre ikke skjønner hvilke hensyn du faktisk må ta grunnet sykdommen. Å vise at selv om jeg ikke kan forstå hvordan det er å ha diabetes, så forstår jeg at det er utrolig slitsomt når man må poengtere at man har diabetes. Veldig mange tenker at du kan jo bare sette sprøyte. Men det er jo ikke så enkelt.

Så det beste rådet er å lytte, støtte og tilpasse seg der det trengs.

LES OGSÅ: Brev til min familie

Har du en god historie eller minne du vil dele?

-Ja, apropos å merke det i hverdagen, eller til fest! Du avslørte nylig at du hadde ”tatt fri” fra diabetesen en helg vi var sammen, uten at jeg faktisk visste det! Det sier jo også litt om hvor diskret du er.

Vi hadde bestemt oss for å kose oss. Men jeg kan jo gjøre det på en annen måte enn deg. Likevel så tenkte jeg denne helgen: «fy søren så digg vi har det nå!». Det var litt mer slik det var før du ble syk, kanskje. Ikke at vi fråtset i sjokolade og saus, men det var absolutt en mindre strukturert måltidsplan. Kanskje det hadde blitt annerledes om vi hadde flydd på nattklubb da vi hadde utelivskveld. Men «heldigvis» sovna vi før midnatt. Og hadde en strålende dagen derpå.

samboere

Samboere: Kristi og søsteren, Guro Foto: Kristi Herje Haga

 

 

 

 

 

 

 

 

LES OGSÅ: Dette bør familien din vite om blodsukkeret

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

2.5/5 (2 Reviews)
Del: