type 3 diabetiker

Jeg pleier å si at kona mi har «diabetes type 3»

Kjell Arild Ueland
Født i 1969 og har hatt diabetes type 1 siden 1981. Gift med Hege og pappa til 3. Merker nå slitasjen som diabetesen har gitt meg, men er opptatt av trening og prøver å ha et positivt og humoristisk syn på livet.

Nå lurer du vel på hva jeg mener med type 3. Du tror kanskje at nå har det kommet en ny type diabetes. Med «type 3 diabetiker» mener jeg et menneske som har valgt å leve livet sitt med noen som har diabetes.

Dette er et menneske som er nødt til å bli med på oppturer og nedturer som denne sykdommen fører med seg. Et menneske som er nødt til å stå på utsiden og se på, og samtidig kjenne det på kroppen.

Vi har vel alle vært i en situasjon der vi ser lidelse rett framfor øynene på oss og samtidig føler oss helt maktesløse, eller….? Det er en vond følelse.

En type 3 diabetiker må stå i dette mer enn folk flest og jeg beundrer dem for det. Jeg har sagt det før: Jeg beundrer alle som velger å stå ved siden av et menneske med en kronisk lidelse!

LES OGSÅ: Åpenhet om diabetesen skaper trygghet for både meg og menneskene rundt meg

Hun merker når blodsukkeret mitt faller

Jeg tror at disse «type 3 diabetikerne» også utvikler noen evner, eller får en sterk intuisjon som de bruker for å fikse disse utfordringene.

Hege kan merke ting som er på gang i kroppen min, lenge før jeg selv vet det.

Jeg har skrevet om min kones evner tidligere på min personlige blogg, og her kommer et utdrag derfra som et eksempel:

Vi sitter i sofaen og ser på tv, og ungene har lagt seg. Og som mange ganger før spør Hege meg: «Går det bra med deg?» Og som vanlig svarer jeg: «Jada, bare trøtt og sliten.»

En times tid senere sjekker jeg insulinpumpa og leser av et fallende blodsukker. Reiser meg opp og går mot fryseskapet for å hente meg en is, og spør om hun vil ha.

Hege: Såpass…
Jeg: Ja, blodsukkeret faller så da kan jeg ta meg en is!
Hege: Ja, jeg visste jo at blodsukkeret ditt falt.
Jeg: Ja vel, hvordan visste du det ?
Hege: Føler det på meg.

LES OGSÅ: Slik vil jeg at de rundt meg skal behandle meg og min diabetes

Som to magneter som frastøtes

Dette er en klassisk situasjon hos oss. Hege kan merke ting som er på gang i kroppen min, lenge før jeg selv vet det. Heldigvis så ber hun meg ikke om å måle blodsukkeret, da blir jeg bare irritert. Nå går det heller i: «Går det bra….?»

pårørende type 3 diabetiker

KONA MI: Jeg elsker min type 3 diabetiker! Foto: Kjell Arild Ueland.

Vi har snakket om det, og når jeg spør hvordan hun merker dette så forklarer hun det slik:

«Det er som to magneter, som normalt tiltrekkes av hverandres kraft. Når ting skjer med blodsukkeret ditt føles det som disse magnetene får motsatt kraft og trykkes fra hverandre.»

Dette føles for henne som veldig ubehagelig og trykkende.

En annen ting hun er dyktig på er å lese mitt blodsukker, når jeg manuelt måler det. 9 av 10 ganger så kan hun gi meg svaret før jeg stikker meg i fingeren!

Jeg elsker min type 3 diabetiker!

LES OGSÅ: Mamma med diabetes: Seksåringen skjønner alltid hva mamma trenger

PS: Neste gang jeg skriver om type 3 skal du ikke se bort ifra at det vil bli om episoder som inneholder ord som ambulanse, lege, smerte og andre utrivelige ting!

Del: