Fordeler og ulemper med insulinpumpe og CGM hos barn og unge pasienter med diabetes type 1
De fleste som får diagnosen diabetes type 1, får det i ung alder. Jeg vil derfor bruke dette innlegget til å snakke litt om fordeler og ulemper ved bruk av insulinpumpe og/eller CGM hos unge med diabetes.
Jeg har selv opplevd stor forskjell i hvilken kontroll jeg har over min egen diagnose etter at jeg fikk pumpe og CGM. Jeg har alltid følt at jeg selv har god kontroll, men tilgangen på kontinuerlige verdier og muligheten til å sette små doser insulin har hjulpet meg i min hverdag.
Jeg vil fokusere på HbA1c og lave/høye blodsukkerverdier. Jeg har lest gjennom diverse forskningsartikler for å gjøre dette innlegget så relevant som mulig.
Fordelaktig HbA1c
Den største fordelaktige forandringen i HbA1c har, ifølge en studie publisert i «PediatricDiabetes», blitt observert hos unge som starter behandling med insulinpumpe innen 6 måneder etter at de har blitt diagnostisert med diabetes type 1 . Det er de yngste barna som har størst utslag på HbA1c verdier og videre har det en positiv innvirkning hos pasienter som tidligere har hatt store svingninger i blodsukkerverdier.
En samlestudie av 14 artikler gjennomført av Susanna R. Patton og Mark A. Clements påpeker at bruker av CGM, i tillegg til insulinpumpe, kan gi en bedre oversikt over blodsukkerverdiene. Det gir i tillegg trygghet, siden man har alarmer for høyt og lavt blodsukker.
LES OGSÅ: Nyhet! Ny utregningsmetode fpr HbA1c
Positiv innvirkning på lave og høye blodsukkerverdier
Studien: «Association of insulin pump therapy vs insulin injektion therapy with severe hypoglycemia, ketoacidosis, and glycemic control among children, adolescents and young adults with type 1 diabetes” tok for seg 30579 unge pasienter med diabetes type 1. 14119 av disse brukte insulinpumpe og 16460 brukte penn til behandling. I denne studien kom det frem at det var større forekomst av lave blodsukker hos pasienter i aldersgruppen 1,5 til 5 år.
Pasienter som brukte insulinpumpe som sin behandlingsform hadde sjeldnere alvorlige følinger, og havnet sjeldnere i diabeteskoma, sammenlignet med dem som brukte insulinpenn. I tillegg til dette ble det funnet færre tilfeller av alvorlig ketoacidose hos pasienter som brukte insulinpumpe. Den underbygger også de fordelaktige innvirkningene på HbA1c som tidligere har blitt nevnt.
HER FÅR DU: HbA1c konverteringskalkulator!
Ulempene
Det er visse ulemper jeg ikke vil utelate når jeg skriver om behandling med insulinpumpe og CGM. Noen kan oppleve smerter ved innskytning av kanyle eller sensor og ved dosering av insulin. Første gang jeg selv prøvde insulinpumpe måtte jeg gå tilbake til penn, fordi jeg opplevde ved gjentatte forsøk at kanylen gikk gjennom underhudsfettet og stakk inn i vev og muskulatur som inneholder nerver. Jeg fikk dermed et stikk av smerte når jeg beveget kroppen i visse retninger.
Ved bruk av insulinpumpe brukes det kun hurtigvirkende insulin. Man har dermed ikke noe «reserve» med langtidsvirkende insulin liggende i kroppen. Hvis pumpen feiler og man ikke har tilgang på insulin, kan man raskere oppleve å få ketoacidose. Jeg har selv aldri opplevd at pumpen min har feilet totalt. Men ved ett par anledninger har jeg opplevd okklusjon (tiltetting), hvor jeg har måttet bytte innstikksted og slangesett.
LES OGSÅ: Roche fikk kontrakt på insulinpumpesystemet Accu-Chek Insight
Mange unge får tilbud om pumpe og CGM
Ifølge barnediabetesregisteret sin årsrapport for 2017 bruker 73% av de 2694 pasientene de har data for insulinpumpe, mens 52% har tilgang på CGM. Det er i de yngste aldersgruppene at flest pasienter har tilgang på behandlingshjelpemidler. Det er viktig at de yngste har tilgang på disse hjelpemidlene for å unngå alvorlige komplikasjoner. Det gjør det også lettere for foreldre å behandle barnets diagnose. Jeg håper fokuset de kommende årene blir på å øke disse tallene ytterligere.
LES OGSÅ: Ny forskning: Kan diabetes type 1 kureres?
Kilder:
PediatricDiabetes: onlinelibrary.wiley.com
Samlestudie: doi.org
Sammenligning mellom pumpe og injeksjon: jamanetwork.com
Barnediabetesregisteret: oslo-universitetssykehus.no
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.