Ny forskning: Kan diabetes type 1 kureres?

Ny forskning: Kan diabetes type 1 kureres?

Julie Cathrine Knarvik
Redaktør for Lev med diabetes

I en ny, oppsiktsvekkende studie har norske forskere klart å kurere diabetes type 1 hos mus ved å omprogrammere celler. Er dette starten på løsningen på diabetesgåten?

Diabetes type 1, også kalt insulinavhengig diabetes, oppstår når kroppens immunsystem ødelegger betacellene som finnes i de Langerhanske øycellene i bukspyttkjertelen. Immunsystemet vårt oppfatter de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen som fremmedelementer og ødelegger dem. Som et resultat av dette produseres lite eller ikke noe insulin. En person med diabetes type 1 må derfor ha insulintilførsel via injeksjoner eller fra en insulinpumpe.

Norske forskere ved Universitetet i Bergen har nå tatt andre hormonproduserende celler i den samme kjertelen og programmert dem om til å lage insulin. Når disse cellene ble transplantert inn i mus, ble dyrene kurert for insulinavhengig diabetes.

Oppsiktsvekkende resultater

Forskerne ved Universitetet i Bergen har samarbeidet med kolleger i Sveits og Nederland for å oppnå de unike resultatene, som nå har blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Ifølge professor Helge Ræder, som leder den norske forskningsgruppen, er publisering i Nature en VM-medalje i vitenskapens verden.
Stipendiat Heidrun Vethe, som selv har diabetes type 1, var med i forskningsgruppen og forsker på sykdommen hun selv lider av.

kurere

Stipendiat og forsker ved Universitetet i Bergen: Heidrun Vethe Foto: Anne Sidsel Herdlevær / UiB

– Jeg tror at de fleste personer med diabetes kunne tenkt seg å ikke ha diabetes. Da jeg fikk diagnosen som 17-åring, sa legen at det er så mye forskning på diabetes at det slettes ikke er sikkert at du kommer til å ha diabetes resten av livet.  Men jeg er takknemlig for at jeg har fått sjansen til å lage insulin-produserende celler i løpet av denne tiden som stipendiat ved Universitetet i Bergen, forteller Vethe.

Professor Pedro Herrera og forskningsgruppen hans ved Universitetet i Geneve (UNIGE) i Sveits, har tidlegere vist i mus at hormonproduserende celler i bukspyttkjertelen, som normalt ikke produserer insulin, spontant kan bli til insulinprodusenter når beta-cellene blir fjernet.
– Studien, som ble publisert i Nature. 13. februar i år, var første gang at denne omdanningen ble demonstrert i menneskeceller. Simona Chera og Luiza Ghila er tidligere medlemmer av forskningsgruppen til Pedro Herrera. De har nå flyttet til Bergen og startet i den samme forskningsgruppen som jeg er i. Dette samarbeidet gjorde at jeg fikk mulighet til å være med på denne spennende studien, forklarer Vethe.

LES OGSÅ: Hvordan leve symptomfritt med diabetes type 1?

Brukte organ-donor øyceller fra mennesker

– I studien ble alpha-celler og pankreatisk polypeptid-produserende celler isolert fra organ- donor øyceller fra mennesker. Deretter fikk disse cellene introdusert DNA som kodet for to transkripsjonsfaktorar, PDX1 og MAFA. Så ble de klumpa sammen for å danne såkalte pseudo-øyceller. Dette gjorde at alphaceller og pankreatisk polypeptid-produserende celler startet å produsere insulin.

Med denne studien ble det vist at bukspyttkjertelceller kan produsere insulin uten å bli beta-celler, sier hun.

Unikt i verdenssammenheng

Ifølge Vethe er dette første gang det er demonstrert at menneskelige alpha-celler og pankreatisk polypeptid-produserende celler, som er ferdig spesialiserte celler, har evnen til å endre identitet og bli insulin-produsenter.
– En annen ting som var veldig stilig, var at disse nye insulin-produserende cellene ikke terget på seg immunforsvaret på samme måte som hos pasienter med diabetes type 1, forklarer hun.

Lovende for fremtiden

Men hva vil dette bety for den videre diabetesforskningen?
Ifølge Vethe er diabetes type 1 en autoimmun sykdom. Immunforsvaret tar knekken på beta-cellene, mens de andre hormonproduserende cellene fortsatt er tilstede i bukspyttkjertelen. Disse resultatene gir håp om at det i framtiden kan bli mulig å stimulere andre celler til å ta over jobben til beta-cellene i bukspyttkjertelen til personer med diabetes type 1.

Hva betyr det for personer med diabetes type 1?
– Det er mye forskning som gjenstår før man kan utvikle en ny behandlingsform for diabetes basert på resultatene fra denne studien. Her må man finne en måte å stimulere denne omdanningen i bukspyttkjertelen til personer med diabetes type 1. Og man må vere helt sikre på at andre celler ikke blir påvirket.

LES OGSÅ: POLITISK HJØRNE: Nytt europeisk diabetesforum 

Nytte av egen forskning

Det er snart 100 år siden Frederick Banting og Charles Best i 1921 klarte å isolere insulin fra en hund sin bukspyttkjertel og demonstererte det terapeutiske potensialet til insulin. Siden den gangen har diabetes blitt behandlet med insulinsprøyte.
– Jeg tenker at forskningen som fokuserer direkte på nye behandlingmåter for diabetes gir håp for at det en gang i framtiden kan bli slutt på både blodsukkermålinger og insulinsprøyte stikk. Det blir spennende å følge med på utviklingen, sier hun.

LES OGSÅ: Et historisk blikk på diabetes

Er norske forskere nærmere i å kurere diabetes?

Kan denne forskningen i ytterste konsekvens føre til at man i framtiden kan kurere diabetes type 1 hos mennesker?
– Ja, det er som sagt mye forskning som gjenstår, men resultatene fra denne studien peker absolutt i retning av en ny stategi for behandling av diabetes type 1, sier Heidrun Vethe.

Nyhetsbrev
0/5 (0 Reviews)
Del: