Nei, det er ikke bare én fasit for hvordan leve godt med diabetes (Del 2/4)

Nei, det er ikke bare én fasit for hvordan leve godt med diabetes (Del 2/4)

Marte Haaje Jacobsen
Født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan. Utdannet jurist, og lidenskapelig opptatt av å reise.
Publisert første gang: 28.05.18 | Sist redigert: 31.05.18
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Hvor mange ganger har du prøvd å forklare intetanende mennesker at det å ha diabetes ikke «bare» er å sette nok insulin, måle før og etter måltid, samt tenke på hvor mye søtsaker du putter i deg og hvor mye du trener?

Annonse

I en serie på 4 deler reflekterer jeg over hvordan andre mennesker har prøvd å påvirke mitt liv med diabetes type 1. Har du ikke lest del 1 kan du gjøre det her.

Mange påstår at dersom du følger denne planen har du den perfekte oppskrift for et langt og lykkelig liv med diabetes. Vel… Det er så mye mer å ta hensyn til.

Jeg tror du har prøvd å forklare disse tingene veldig mange ganger, til veldig mange mennesker, i løpet av din tid med diabetes.

LES OGSÅ: 5 gode tips til et mer stabilt blodsukker

Absolutt alt kan virke inn på blodsukkeret

I realiteten erfarer man etter mange år med diabetes at absolutt alt har en innvirkning på blodsukkeret.

Annonse

Om du har en god eller dårlig dag, om du har fått skryt eller kjeft av sjefen, om du er syk eller frisk, stresset eller avslappet, har vondt, er oppjaget, har PMS, er glad eller lei – det spiller egentlig ingen rolle – for alt utenom «normalen» har en innvirkning på blodsukkeret.

Og hva er vel «normalen»? Det finnes svært få mennesker som gjør akkurat de samme tingene hver dag, spiser de samme tingene og er i lik sinnsstemning hver eneste dag.

Dette er vanskelig å forstå for mange mennesker. Selv helsepersonell har vanskelig å forstå at alt har en innvirkning på blodsukkeret.

Jeg kan forstå at mennesker uten diabetes ønsker å komme med velmente råd om hva som bør endres for at blodsukker og livskvalitet skal forbedres. For teorien om «det perfekte blodsukker» er ofte den samme;  og hva som skal til for å leve godt med diabetes – så lenge det er snakk om type 1 diabetes.

LES OGSÅ: Været påvirker blodsukkeret mitt

Og det eneste legene brydde seg om var verdier og at ingenting hang sammen. Men de glemte at jeg var en person.

Følelser og tanker påvirker også diabetesen

Slik var det også for helsevesenet i mange år. Det tok kjempelang tid før diabeteslegen min sa «du blir kjempedårlig, fordi du stiller ekstremt høye krav til deg selv, og stresser unødvendig mye med skole».

Det tok 10 år før jeg fikk bekreftelse på det jeg hadde tenkt så mange ganger; at følelser og tanker betyr noe for hvordan diabetesen oppfører seg.

Da var jeg 14 år og var innlagt for tredje gang på under en måned; alle gangene med kramper, bevisstløshet og ekstremt lavt blodsukker. Legene hadde utelukkende fokusert på hormoner og verdier, og ikke en eneste gang hadde de spurt «Marte, hvordan har du det egentlig? Er det noe du bekymrer deg over?».

Selvfølgelig bekymret jeg meg for ting. Jeg var 14 år, og hadde en sykdom som kontrollerte livet mitt totalt.

Fotballtreninger fikk jeg sjeldent delta på, fordi jeg alltid fikk lavt blodsukker. Jeg hadde flere fraværsdager fra skolen enn noen jeg kjente. Jeg var psykisk nedbrutt, og stresset over at jeg ikke klarte å kontrollere situasjonen.

LES OGSÅ: – Jeg er livredd for å oppleve hyperglykemi igjen

Hvordan skal folk forstå, når ikke engang legen gjorde det?

Dessverre hadde jeg heller ingen jeg kunne prate med om disse følelsene, for ingen jeg kjente hadde opplevd de samme tingene.

Og det eneste legene brydde seg om var verdier og at ingenting hang sammen. Men de glemte at jeg var en person.

De la frem sine teoretiske påstander, og forklarte at i henhold til lærebøkene stemte ikke noe overens. Men mennesker er ikke like, og diabetesen er derfor heller ikke lik for alle.

En dag slo jeg i bordet og var dønn ærlig om hvordan jeg hadde det. Først da våknet de, og innrømmet at «Ja, du har kanskje rett. Du krever kanskje så mye av deg selv, at det går sterkt utover diabetesen din».

Det tok altså legene mine så lang tid å forstå hvordan de fysiske og psykiske delene av meg henger sammen. Så hvordan kan man forvente at andre mennesker skal forstå?

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: