4 fordeler med kontinuerlig blodsukkersensor (Del 1 av 4)
Lurer du på om en kontinuerlig blodsukkersensor kan være noe for deg? Den har både fordeler og ulemper. La meg først dele noen av mine positive erfaringer.
De siste syv månedene har jeg brukt blodsukkersensor, og på denne tiden har jeg gjort meg noen erfaringer. Noen gode, noen dårlige. Disse ønsker jeg å dele med dere.
I dette innlegget vil jeg gjennomgå noen fordeler med kontinuerlig blodsukkersensor, mens ulempene kommer i innlegg nummer to.
LES OGSÅ: – Det er trist å høre om mennesker med diabetes som ikke får de opplysningene de har rett på
1. Alarmer
Den absolutt største fordelen med sensor for min del, er at den gir beskjed ved høyt og lavt blodsukker. Ettersom lavt blodsukker om nettene er mitt største problem er denne funksjonen gull verdt for meg.
Det tok litt tid før jeg vendte meg til alarmene, men det har blitt bedre med tiden. I perioder hvor jeg har veldig mye lavt stiller jeg alarmen slik at den gir beskjed før blodsukkeret faktisk er lavt.
Dessuten har jeg på en alarm som gir beskjed hvis blodsukkeret faller veldig raskt, noe som er kjempekjekt!
2. Bedre søvn og mer energi
Alarmene bidrar til at jeg får raskt i meg karbohydrater om nettene, og derfor bruker ikke kroppen min mye unødvendig energi på å holde blodsukkeret oppe, hvis det er lavt.
Kroppen får som regel sove i fred, og jeg har generelt mer energi nå enn tidligere.
LES OGSÅ: Føling igjen? Her et knippe mulige årsaker til at blodsukkeret daler
3. Mer vågal
Tidligere turte jeg aldri å legge meg med blodsukker under 8. Jeg har lenge hatt et problem med lavt blodsukker om nettene, og jeg hadde ofte på alarmer for å måle blodsukkeret.
Det samme problemet hadde jeg angående bilkjøring, jeg spiste alltid før jeg reiste hjemmefra, spesielt dersom blodsukkeret var under 8.
Tidligere målte jeg blodsukkeret minimum 15 ganger om dagen, i perioder var det opp mot 30 ganger.
Men nå ser jeg at det kan gå fint å både legge seg, og kjøre bil med 5 i blodsukker. Ettersom sensoren viser trender, via piler som viser hvilken vei blodsukkeret går, kan jeg nå se om det ligger stabilt på 5, ellerr på vei opp eller ned.
Dette hadde jeg ikke mulighet til tidligere, og nå sparer jeg bekymringer og mange unødvendige kalorier. Jeg trenger derfor ikke stoppe bilen for å måle blodsukker, eller spise unødvendig ved bilkjøring. Dersom diabetikere anvender sensoren som de skal, er de på ingen måte en fare i trafikken.
Dette punktet alene, burde være godt nok til at alle fikk sensor!
LES OGSÅ: Diabetes og førerkort: – Det viser seg at jeg har kjørt «ulovlig» i 13 år!
4. Færre målinger
Tidligere målte jeg blodsukkeret minimum 15 ganger om dagen, i perioder var det opp mot 30 ganger. Noe som er ekstremt ofte, og absolutt ikke sunt for verken hodet eller fingertupper.
Jeg var avhengig av full kontroll til enhver tid, men sensoren skulle hjelpe meg med å minimere kontrollbehovet.
Det tok noe tid å avvende seg med dette, men det har gått overraskende bra.
Nå måler jeg to ganger om dagen for å kalibrere sensor. Og noen ganger ekstra for kontrollmålinger dersom jeg merker på kroppen at sensoren ikke stemmer.
Den kan bli noe unøyaktig i blant hvis blodsukkeret faller eller stiger veldig raskt. Er man usikker får man tips av diabetesteamet om å kontrollmåle i fingertuppen.
Her i mitt neste innlegg kan du lese mer om noen av ulempene med blodsukkersensor.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
