Mindreårige har rett til å bli hørt når de er syke

Mindreårige har rett til å bli hørt når de er syke

Marte Haaje Jacobsen
Født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan. Utdannet jurist, og lidenskapelig opptatt av å reise.
Publisert første gang: 02.04.23

Jeg er svært opptatt av mindreåriges rett til å bli hørt og bestemme over egen behandling. Noe jeg selv ikke følte at jeg fikk. Når barn føler at deres mening har en betydning, er jeg helt sikker på at behandlingen også vil få større virkning.

I flere av mine innlegg har jeg skrevet om hvordan jeg og min familie ble behandlet av helsevesenet da jeg var tenåring og på mitt aller dårligste. Vi ble ikke trodd, hørt på eller tatt hensyn til. Det var så ille at moren min på et tidspunkt ble beskyldt for å sette insulin på meg, for å selv få oppmerksomhet. Dette da jeg hadde så ekstremt lave blodsukkerverdier, uten at noen kunne finne årsaken til hvorfor.

Annonse

Vi har aldri funnet årsaken til hvorfor blodsukkeret ble så lavt, og vi har heller aldri fått en forklaring på oppførselen til legene.

Som jurist har jeg naturligvis undersøkt dette, og vet at foreldrene mine hadde hatt flere juridiske rettigheter. Dette var noe de ikke fikk opplyst av sykehuset, og i en vanskelig situasjon hadde de ikke energi til å ta de juridiske kampene i tillegg.

LES OGSÅ: Diabetespasientens møte med papirmølla

Mindreåriges rett til å bli hørt

I tillegg skulle jeg selv blitt hørt og det skulle blitt lagt mer vekt på mine meninger rundt behandlingen, noe som var lovfestet i både pasient- og brukerrettighetsloven kap. 3, FNs barnekonvensjon artikkel 12 og Grunnloven § 104. Mindreåriges rett til å bli hørt i helserelaterte spørsmål er derfor sterkt forankret i lovgivningen i Norge. I behandlingen jeg fikk ble jeg aldri hørt, noe som er sterkt kritikkverdig.

Den gangen var det ikke fritt sykehusvalg, men helsepersonell var likevel pliktet til å sende meg videre når de ikke fant ut av hva som var årsaken til potensielt livstruende lave blodsukker. For det var dette som var realiteten – jeg fikk så lave blodsukkerverdier at jeg kunne potensielt dø. Spesielt med tanke på hyppigheten av disse episodene. Likevel ble vi ikke sendt videre fra sykehuset jeg tilhørte, og det er blant en av tingene det kunne vært søkt om pasientskadeerstatning for.

Annonse

LES OGSÅ: Rettigheter for foreldre som har barn med diabetes (Del 1 av 2)

Et håp om at mindreårige blir møtt annerledes i dag

Jeg er helt sikker på at behandlingen vi fikk er noe helsevesenet kunne lært ufattelig mye av, men flere av legene som behandlet meg har (heldigvis) gått av med alderspensjon, og jeg har et håp om at mindreårige i dag blir behandlet bedre.

Dette er ting jeg har tenkt mye på som voksen og jeg tror ikke min historie er unik. Det er nok mange barn og unge som har blitt behandlet på lignende måter, og helt sikkert voksne også. Det er fryktelig vondt å tenke på.

LES OGSÅ: Viktig å se hele mennesket når man behandler diabetes 

NB! Innlegget er skrevet av en ekstern forfatter som er ansvarlig for sitt innhold, og gir uttrykk for egne meninger, holdninger og opplevelser.

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: