Følelsen av å få føling med et normalt blodsukker
“Åh, nå får jeg føling”, tror jeg er en veldig vanlig setning blant oss som har diabetes type 1. Symptomene er sjelden å ta feil av. Og vi vet alle hvilket mareritt som venter hvis vi ikke får i oss noen gram karbohydrater så fort som mulig.
Den slappe følelsen, nummenheten, svimmelheten, den ekstreme sulten eller hva man enn kjenner sterkest. Like grusomt er det uansett. For min del er det ikke langt ned under 4-tallet jeg skal på blodsukkerskalaen før jeg kjenner vanvittig godt at noe må gjøres. Heldigvis egentlig. Jeg vil heller være en person med diabetes som kjenner følingssymptomene mine veldig godt, enn å være av de som ikke merker at de har lavt blodsukker før det er for sent. Da kan potensielt farlige situasjoner kan oppstå.
Likevel er det ikke alltid følelsen jeg har i kroppen og intuisjonen min stemmer overens med de faktiske tallene på blodsukkermåleren. Faktisk skjer det titt og ofte at jeg får følelsen av å ha eller være på vei til å få føling, selv om blodsukkeret er normalt. Hvorfor skjer egentlig dette og hva gjør jeg med det?
Følelsen av å ha lavt blodsukker
Rent medisinsk har jeg ingen god forklaring på hva som faktisk skjer i kroppen og som gjør at jeg får følelsen av å ha lavt blodsukker, når nivåene egentlig er nokså normale. Dermed skal jeg forsøke å forklare så godt jeg kan fra mitt eget ståsted og basert på de erfaringene jeg har gjort meg gjennom snart 10 år med diabetes.
Disse følelsene har nemlig dukket opp jevnt og trutt helt siden jeg fikk påvist sykdommen. Så det er på ingen måte noe nytt fenomen som har kommet den senere tiden. De første gangene jeg opplevde dette skjedde det ofte på ettermiddagen. Og da aller helst etter middag. Symptomene ble sterkere hvis jeg var i en eller annen form for aktivitet. Det kunne være så lite som å støvsuge eller dra på butikken.
LES OGSÅ: Bedre søvn med et stabilt blodsukker
Juster måltidsrytmen
Kort sagt kunne jeg få følingssymptomer bare jeg sto oppreist. Jeg husker godt at dette var vanvittig ubehagelig, og det gjorde ofte at jeg kviet meg for å gjøre noe som helst etter at jeg hadde spist dagens største måltid. Jeg forbandt altså all form for aktivitet etter middag med ubehagelige symptomer på føling. For meg utartet det seg som den ekstreme sulten og skjelvingene man kan kjenne på ved lavt blodsukker, til tross for at jeg nettopp hadde spist.
Videre resulterte dette i at jeg spiste mer rett i etterkant av middagen, helt til følelsen av føling var borte. Dette endte stort sett alltid opp i dårlig samvittighet, fordi jeg spiste langt mer enn jeg hadde tenkt. Løsningen på dette problemet ble for meg å spise “middag” sent på døgnet. Jeg byttet bare litt plass på måltidene, slik at det største måltidet ble inntatt sist på dagen.
LES OGSÅ: Blodsukkervennlige mellommåltider
Om dette er optimalt er ikke noe jeg kommer til å diskutere videre her nå. Det fungerte for meg, og var for så vidt fornuftig i forhold til når jeg var i mest aktivitet og sånn sett hadde behov for mest påfyll av næring. Jeg har mer tro på å justere måltidsrytmen etter hva som passer inn i ens egen hverdag, heller enn å spise definerte måltider som frokost, lunsj, middag og kveldsmat bare fordi vi er lært opp til at dette er normalt.
Med andre ord klarte jeg å luke vekk en av situasjonene hvor jeg kjente på lavt blodsukker uten å ha det, ved å justere på måltidsrytmen. Likevel har jeg hatt en rekke andre tidspunkter på døgnet hvor det kjennes ut som jeg får lavt blodsukker uten at jeg egentlig er i nærheten av det. For eksempel skjer dette ofte hvis jeg er ute og går tur. Det har særlig en stor tendens til å skje hvis jeg ikke har spist så mye i forkant.
“Nå får jeg føling”
Ofte tar jeg meg bare en spasertur på tom mage hvor jeg hører på podkast eller musikk for å finne ro og fred i sjelen. Midtveis på en slik gå-tur kan jeg ofte begynne å kjenne på følelsen av lavt blodsukker, og angsten melder seg fort fordi jeg hverken har med meg druesukker, annen næring eller nødvendig måleutstyr.
Imidlertid er blodsukkeret mitt ofte normalt når jeg kommer inn igjen, til tross for følelsen jeg gikk med store deler av turen. Her tror jeg rett og slett at det er det psykiske som spiller inn. Nemlig frykten for å få føling når jeg vet at jeg ikke har med meg noen form for næring. Det hender seg nemlig ofte at jeg går ut på tur eller gjør andre ærender uten å ha med meg diabetes-utstyret mitt. Såpass trygg er jeg på meg selv, at jeg tenker at det skal gå bra. Uansett tror jeg nok denne frykten for å gå på en smell når man er et stykke hjemmefra forplanter seg i følelsen av at “nå får jeg føling”.
LES OGSÅ: Skummel opplevelse med føling
En følingssmell
For meg er det nemlig noe av det verste jeg kan tenke meg. Gå en lang tur uten å ha med meg noe karbohydratrikt. For så å gå på en følingssmell. Og måtte pine seg hjemover, mens man drømmer om all verdens sukker som finnes. Løsningen her er i bunn og grunn ganske enkel: Det er bare å ta med seg måleutstyr. Jeg savner nok det å være frisk og slippe å tenke på blodsukker og antall gram karbohydrater. Derfor velger jeg ofte å legge igjen medisinene hjemme. For å rømme vekk fra det å være kronisk syk en liten time. Det er jo mye styr av og til. Og det er deilig å kjenne seg fri.
Det siste jeg tenkte å ta opp, og som jeg tidligere har hørt og lest at kan forklare grunnen til at man får følingssymptomer selv ved normalt blodsukker, er hvis man har gått med høyt langtidsblodsukker over en lengre periode. Dette er i og for seg ganske logisk, med tanke på at kroppen kan ha vendt seg til å ha veldig høyt blodsukker. Og slik fungere sånn noenlunde med det.
LES OGSÅ: Tåkehode etter føling
En akutt følelse av energimangel
Når blodsukkeret plutselig dropper ned til normale nivåer, skjer det så og si uten unntak ved at jeg kjenner på følelsen av lavt blodsukker. Dersom jeg måler blodsukkeret viser det seg likevel at det er innenfor akseptable nivåer. Det jeg har blitt fortalt av tidligere diabetessykepleiere, er at blodsukker ofte dropper veldig raskt. Det gir også mening ut fra hva jeg har opplevd selv, Noe som kan gi en akutt følelse av energimangel. Og som igjen kan forveksles med den nevnte følelsen av å få føling.
Her har det vært utrolig viktig for meg å måle blodsukkeret ofte hvis jeg har en mistanke om føling, samt ha karbohydrater lett tilgjengelig hvis jeg skulle ryke på en smell.
Å ha følelsen av å ha føling uten egentlig å ha det, er altså noe jeg opplever ofte. Jeg har ikke noe godt svar på hvorfor det skjer. Men at det kan være en kombinasjon av frykt for lavt blodsukker, et blodsukker som har vært høyt over flere dager (eller enda lenger), om jeg bare er sulten eller litt ekstra sliten er det nok liten tvil om.
Løsningen er jo egentlig veldig enkel: Mål blodsukker ofte og tilfør mer næring om du trenger det. Dette er bare enklere sagt enn gjort. Det er ikke alltid lett å spise mer karbohydrater etter man nettopp har spist et stort måltid. Og det er jo veldig mye styr med blodsukkermålinger, korrigering med insulin og tankekjør hele døgnet rundt. Diabetesen tar aldri fri. Men det viktigste vi kan gjøre er gjøre vårt beste for å bli godt kjent med vår egen kropp!
LES OGSÅ: Føling alene for første gang
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.