Skummel opplevelse med føling
Oj, det er visst andre enn meg som kan føle seg som en idiot når man får føling.
Her om dagen var jeg på jobb på baren jeg driver. Det var en helt vanlig søndag og den faste gjengen var der. Blant denne gjengen er det en person som har diabetes. Han er som regel omgitt av gode venner som vet hva han sliter med, blant annet meg og kjæresten min.
Plutselig kommer kjæresten min bort til meg og ber om å få låne blodsukkerapperatet mitt. Siden jeg nå går på et veldig oppgradert og bra Cgm/pumpeoppsett så har jeg ikke målt mitt eget blodsukker på flere måneder, dessverre. For denne kvelden skulle vi jo selvfølgelig hatt dette lett tilgjengelig i baren vår.
Tilløp til panikk
Det blir et øyeblikk med panikk før jeg tar meg en tur ut fra bardisken og ut i lokalet til sofaen der vedkommende sitter. Jeg tar en kikk på han og skjønner fort hva som skjer her. Kjenner meg så veldig igjen. Her sitter en godt voksen mann, han gråter og har ikke kontroll over kroppen og følelsene sine. Stakkars mann, tenker jeg og kjenner meg så igjen i hva som skjer. Her er det bare en ting som gjelder. Øl må byttes ut med cola!
Som sagt, så gjort og etter 10-15 minutter begynner han å bli seg selv igjen og det nytter å snakke med han. Etter noen minutter på tomannshånd blir vi enige om at det er på tide å komme seg hjem, finne blodsukkerapparatet og passe på seg selv. Sove godt og håpe på en bedre dag i morgen.
LES OGSÅ: Å nei…ikke føling i dag!
Kjente meg igjen
Dette, tror jeg, er første gangen jeg har sett hvordan diabetes ser ut utenfra, og jeg kjente meg så veldig igjen. Det er ikke få ganger jeg har vært han. Sittet der og mistet fullstendig kontrollen over meg selv, og følt meg som den største idioten i verden.
På den ene siden var det godt for meg å se meg selv utenfra. Samtidig så var det veldig skremmende å se hvordan diabetes kan oppleves for andre.
LES OGSÅ: Slik opplever jeg føling
Hell i uhell
Heldigvis var han blant venner som kunne ta vare på han denne kvelden. Selv om vi ikke hadde tilgang til blodsukkerapparat og han ikke hadde kontroll på seg selv. Jeg er glad han var på min bar og ikke på en bar der han kunne blitt oppfattet som drita full og blitt kastet ut, eventuelt havnet på glattcelle.
PS! For orden skyld så har jeg avklart med den det gjelder at det er ok at denne historien skrives. Hvem han er, det er det bare jeg og han som vet.
LES OGSÅ: Føling alene for første gang
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
