Still krav til egen helse!
I 2017 hadde jeg en opplevelse som beviste for meg at det lønner seg å stille krav til egen helse. For det er tross alt jeg som må behandle min diabetes, derfor lønner det seg å ta kampen.
Denne opplevelsen vil jeg gjerne dele med dere. På dette tidspunktet hadde jeg en pumpe med kontinuerlig blodsukkermåler som gjorde at jeg kunne se hva blodsukkeret mitt er og som stoppet før jeg ble lav i blodsukkeret. Men så var jeg uheldig og fikk en skade på denne pumpa som gjorde at jeg trengte en ny.
På det tidspunktet var ikke den pumpen som jeg hadde fra før på anbud. At pumpeutstyr var på anbud betyr at Helse Norge inngår avtaler med en leverandør som skulle være første valget ved utdeling av for eksempel pumper.
For meg var den pumpa som da var på anbud ikke et alternativ. For det første så stoppet den ikke ved lav. Det hadde vært min redning til å våge og sove en hel natt uten å være redd for føling. For det andre så kjentes det veldig skummelt å skulle bytte ut den trygge kjente pumpen som hadde det tilbehøret som jeg følte jeg trengte.
LES OGSÅ: Kjære herr Diabetes, her er mitt inkassokrav
Ny pumpeleverandør
Så, på grunn av dette anbudet, bestemte diabeteslegen at jeg ikke skulle få den pumpa som jeg hadde fra før. Svaret jeg fikk var: På grunn av økonomi og avtaler måtte sykehuset følge de avtaler som var inngått. Jeg ble helt fra meg av denne beskjeden..
Man kan stille krav til egen helse!
Det er et menneske bak sykdommen
Jeg ble rasende! Spurte diabeteslegen om han mente at det var riktig at jeg skulle miste nattesøvnen min igjen, nå som jeg hadde fått til å våge og sove uten redsel for føling? Svaret var at diabeteslegen mente at det skulle ikke være noe problem.
Ikke et problem? Hvordan kunne en diabeteslege UTEN diabetes sitte å kjenne på hvordan jeg følte det? Jeg leverte vel ikke de tallene som legen forventet og var «et utskudd» i diabeteslegens pasientstatistikk! Jeg følte at dette ble straffen min.
LES OGSÅ: Min erfaring med psykolog
Kjære direktør
Jeg tok saken i egne hender, satte meg ned og skrev en mail til sykehusdirektøren. Jeg begynte mailen med «Kjære direktør».
Jeg skrev om hvilke opplevelser jeg hadde med denne pumpen og hvordan den har hjulpet meg. Videre formidlet jeg mine tanker om det å få en ny pumpe fra en annen leverandør. Jeg skrev også hva jeg følte vedrørende diabeteslegen og hvordan jeg hadde opplevd han over flere år. Jeg henviste også til at jeg som pasient har krav på å få utstyr som er tilpasset meg. Dette hadde jeg sjekket opp.
Kjære Elisabeth
Dagen etter fikk jeg svar fra selveste direktøren. Han begynte med samme setning som jeg hadde begynt med: «Kjære Elisabeth».
Videre i mailen fikk jeg beskjed om at han skulle ta dette opp med sitt team og at han så ingen grunn for at jeg ikke skulle få den pumpa jeg var vant med.
LES OGSÅ: Diabeteskontrollen som endte i tårer
Telefonsamtalen fra diabeteslegen
Så ringte diabeteslegen min og fortalte han hadde fått innsyn i mailen jeg hadde sendt til direktøren og at han følte vi ikke kunne gå videre med vårt forhold som pasient og lege. Det var HELT GREIT for meg. Så vi ønsket hverandre et halvhjertet lykke til videre, så klikk – han la på!
Jeg fikk etter dette innvilget samme pumpe som jeg var vant til, ny diabeteslege og diabetessykepleier. Jeg fikk nå et helsepersonell som så mennesket bak sykdommen.
Mitt råd er at dersom dere blir prakket på noe dere føler blir feil, så stå på deres krav. For man kan stille krav til egen helse! Ikke gi opp, søk etter hjelp og stå på folkens! Jeg heier på alle som en!
LES OGSÅ: Hva er pasientenes beste?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
