Det er viktig å snakke om diabetes

Det er viktig å snakke om diabetes

Stephanie Swaim
Stephanie har hatt diabetes type 1 siden 2013 (diagnostisert som 35-åring). Hun har som mål å sørge for at mennesker med diabetes får et godt liv.

VERDENS DIABETESDAG: Diabeteshåndteringen går ofte på autopilot, selv i små krisesituasjoner. Og de nærmeste kan ofte føle seg hjelpeløse og forvirrede. Dette skjedde meg for litt siden, og først da innså jeg at jeg har aldri lært hvordan jeg skal forklare diabetes for folk.

Nylig hørte jeg noe interessant om diabetes som jeg vil dele med dere. Jeg snakket med professor Katharine Barnard-Kelly, Ph.D som fortalte meg at hun tror folk som har hatt diabetes en stund som regel vet hvordan de skal håndtere den tekniske siden ved det, men at utfordringen ligger i hvordan de skulle få det til å passe inn i deres egen livsstil.

Det kan være en enorm oppgave å forholde seg til diabetes parallelt med andre prioriteringer i hverdagen, og det er ikke rart at så mange opplever diabetes som en besværlig byrde. En enkel tilnærming for å redusere følelsen av å være overveldet av diabetes i dagliglivet, er å snakke om det.

Som en som lever med diabetes og skriver om temaet, er jeg enig i at det er 5 hovedtemaer som vi leser mye om når det gjelder diabetes:

  1. Hva mat gjør med kroppen
  2. Hvordan trening og aktivitet påvirker blodsukker og insulinresistens
  3. Å kjenne til tallverdiene og hva man skal gjøre med dem
  4. Hva man skal gjøre når rutinene forandres – som på reise
  5. Å innse at det vil være oppturer og nedturer, både når det gjelder blodsukker og dine følelser vedrørende diabetes

Men alt det har du lest om før.

LES OGSÅ: Diabeteskontrollen som endte i tårer

Diabeteshåndteringen går på autopilot

Mange av oss som fikk diagnosen i voksen alder var aldri på leir, vi vokste ikke opp med sykdommen og vi fikk ikke noe særlig opplæring eller veiledning fra helsevesenet i hvordan vi skulle «håndtere» den. Vi lærte i hvert fall ikke hvordan vi skulle snakke med familie, barn, venner eller kolleger om den.

La oss, når vi nærmer oss halvårskontrollen, dykke ned i temaet hvordan snakke om diabetes i stedet for å gå gjennom standardlisten med gjøremål. Kanskje vi kan dele noe dere ikke har hørt før.
Jeg vet ikke hvordan det er for dere, men for meg er den daglige håndteringen av diabetes noe jeg gjerne setter på «autopilot». Jeg bare gjør det. Kontrollerer blodsukkeret, gjør litt hoderegning, tar avgjørelser om mat og aktivitetsnivåer og prøver å komme fram til hva som egentlig skjer når nivåene mine ikke er det jeg mener de bør være.

Hvordan kan jeg inkludere mine nærmeste?

Det var oppriktig talt ikke før dansetimen til datteren min at jeg innså hvordan jeg reagerer når det oppstår en «situasjon». Der satt jeg ved siden av en forelder jeg har blitt kjent med, da CGM-måleren min varslet om at det var tid for å kontrollere blodsukkeret mitt for kalibrering. Da gjorde jeg slik jeg alltid gjør. Jeg avbrøt det jeg holdt på med, slo av alarmen, fant fram blodsukkermåleren, stakk meg i fingeren og fikk resultatet. Det virker enkelt, ikke sant?

Jeg kikket bort på dansemammaen, som stirret storøyd på meg med åpen munn. Så sa hun: «Kan du gjøre det her?» Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, så jeg mumlet bare noe sånt som: «Ja, CGM-måleren min måtte kalibreres, så da gjorde jeg det.»

Etter å ha lagt bort måleren, så jeg på det forvirrede ansiktsuttrykket hennes som følge av dette fremmede språket jeg nettopp hadde brukt til henne. Det var da det slo meg. Jeg innså at ingen noensinne hadde fortalt meg hvordan jeg skulle forklare diabetes for folk. Ingen hadde noensinne fortalt meg at de menneskene i livet mitt som gjerne vil være til hjelp (familie og venner) ville ønske å gjøre noe – så hva skal jeg be dem gjøre?

LES OGSÅ: Åpenhet om diabetes skaper trygghet for både meg og menneskene rundt meg

Tips til å hjelpe deg å snakke om diabetes

Så hvordan snakker man om diabetes? Jeg fikk noen spørsmål fra Dr. Barnard som jeg gjerne vil dele med deg. Kanskje kan dette gi deg noen ideer til hvordan du kan snakke om diabetes, og hjelpe dine nærmeste til å forstå hva det innebærer. Kanskje kan spørsmålene også hjelpe deg til å selv innse hva du trenger, slik at du lettere kan be om hjelp når du behøver det.

venner snakker om diabetes og drikker kaffe

Illustrasjonsfoto: Getty.

  • Tror du menneskene rundt deg forstår hvordan det er å ha diabetes?
    – Hvorfor tror du det?
  • Hva gjør deg mest frustrert ved måten mennesker behandler deg på fordi du har diabetes?
  • Har du bedt dine nærmeste hjelpe deg med egenbehandlingen av diabetesen din?
    – Hvis ja – hva skjedde?
    – Hvis nei – hvorfor ikke?

Da jeg leste gjennom disse første spørsmålene, syntes jeg de var svært tankevekkende, og det fikk meg til å lure på hvordan jeg skulle besvare dem. De gir virkelig et grunnlag for tankeprosessen rundt hvordan ting fungerer i din verden i dag. Men Dr. Bernard har flere spørsmål:

  • I en ideell verden, hva skulle du ønske var annerledes ved måten dine nærmeste hjelper deg å håndtere diabetes?
  • Er det én ting du ville foretrekke at de IKKE gjorde?
  • Hva er én ting du ville foretrekke at de GJORDE?

Disse spørsmålene hjelper deg å lage en ramme for hvordan du vil at ting skal fungere. Spesielt hvis det er ulikt fra det du opplever i dag.

LES OGSÅ: Uvitenhet om diabetes bekjempes best med åpenhet

Inkluder familie og venner i spørsmålene

Ofte er vi strengere mot oss selv enn dem vi omgir oss med. Så til de neste spørsmålene skal du prøve å forestille deg at en av dine nærmeste har diabetes:

  • Hvordan ville du oppleve det?
  • Hva kunne du tenke deg å gjøre for å bistå vedkommende?
  • Hvordan tror du at du kunne gjøre det?
  • Tror du vedkommende ville være fornøyd med måten du gjorde det på?

Dette settet med spørsmål hjelper deg virkelig å ta et skritt tilbake og se det fra dine nære og kjæres synspunkt. Det bringer deg tilbake til virkeligheten, slik at du deretter kan svare på noen virkelig viktige og selvreflekterende spørsmål som du kan gjøre noe med:

  • Hva er EN ting familien din gjør (i forbindelse med diabetesen din) som plager deg?
  • Hva er EN ting familien din gjør (i forbindelse med diabetesen din) som hjelper deg?
  • Hvordan kan du gjøre det som plager deg om til noe som vil være til hjelp for deg?
  • Hva må til for at du skal føle at du får mer støtte?

Når vi bruker tid på selvrefleksjon, bidrar det til å sikre at vi gjør det vi kan for å kunne være til stede for dem vi er mest glade i. Jeg håper du gjennomgår disse spørsmålene sammen med familien din. Besvar dem selv først, deretter kan du la familien din besvare noen du kan finne på, som:

  • Hva tror de er mest vanskelig ved håndteringen av diabetes?
  • Når føler de seg mest hjelpeløse sammen med deg?
  • Hvordan kan alle samarbeide for å kunne bidra til at du skal få en bedre regulering av din diabetes?

Hvis du kommer på spørsmål du har stilt til nære og kjære, andre gode idéer eller ting som fungerer for deg og som andre også kan ha nytte av, vil vi gjerne at du deler dem med oss på vår Facebookside.

LES OGSÅ: Stigmaer rundt diabetes: – «Men du ser jo frisk ut!»

0/5 (0 Reviews)
Del: