Norge på langs: – Det virker som Norge består av mest motbakker

Kjell Arild har kommet fram til Hønefoss og dermed nådd sitt første delmål. Turen har bydd på motbakker, gnagsår, blodsukkersvingninger og skummel trafikk, men optimismen står det ikke noe på.

– Jeg kjenner at jeg kribler etter å sette i gang igjen, sier Kjell Arild Ueland til Lev med diabetes.

Han har nemlig fått halvannen dag med god mat og etterlengtet hvile, og ser både sprek og opplagt ut når vi møter ham i sentrum av Hønefoss på denne varme maidagen.

Strekningen han har gått så langt er på omtrent 420 kilometer, og han har selv gått cirka 350 av dem. Ja, for han har vært nødt til å «jukse» litt på skumle veistrekninger, av sikkerhetsmessige hensyn.

– Det har vært noen smale veier med en del trafikk der jeg har hatt noen uhyggelige opplevelser med nærgående biler. Rett før Kongsberg måtte jeg gi litt opp. Jeg tenkte at «nei, dette tør jeg ikke», så jeg fikk skyss siste biten, forteller Kjell Arild.

For det er nettopp biltrafikken som har vært mest ubehagelig hittil på turen hans. Ja, også alle motbakkene selvsagt.

– Det virker som Norge består av mest motbakker. Fra Notodden til Kongsberg var det omtrent 11 kilometer kun oppover, med 23 kilo på ryggen. Det var en tung dag, sier han og slipper ut en liten latter.

LES OGSÅ: Fra Lindesnes til Nordkapp – til fots!

Følger Pilegrimsleden mot Trondheim

Etter å ha trasket mil etter mil på hard asfalt og trafikkerte veier, gleder han seg nå til å gå inn i en ny fase av reisen; Pilegrimsleden. Foran ham ligger over 50 mil på historisk grunn, på turstier som vil ta ham gjennom eventyrskog og vakkert kultur- og jordbrukslandskap.

– Det blir et mye mer variert underlag, med opptråkkede stier, grusete turstier og sykkelstier. Og det gleder beina seg til, sier Kjell Arild og forteller videre:

– I kveld skal jeg først på et diabetesmøte med Jon Haug, så blir jeg kjørt et stykke opp i dalen der jeg skal overnatte i et stabbur hos en kvinne som jobber på Pilegrimskontoret. I morgen starter turen igjen, men først skal jeg få en del informasjon om denne turløypa.

Der vil han også få kortene som skal stemples på veien, slik at han kan motta St. Olavsbrevet når han kommer frem til Trondheim. Dette er selve beviset på at man har gått Pilegrimsleden.

LES OGSÅ: Skritt for skritt går Kjell Arild seg til et bedre liv

Tok en sjanse – sendte teltet hjem

Ryggsekken som har veid nærmere 20 kilo har bokstavelig talt vært en tung byrde å bære, derfor har han nå valgt å lette på vekta ved å sende hjem noen klær – og til vår store overraskelse; også teltet!

– Ja, jeg har tatt sjansen på det. Takket være Facebook har jeg kommet i kontakt med så mange behjelpelige mennesker på veien, som har tilbudt meg både husly for natten, og god mat. Så jeg har bare brukt teltet én natt – for da befant jeg meg i ødemarka og hadde ikke noe valg, forteller Kjell Arild.

Og han virker ikke særlig bekymret for at det skal mangle på sovemuligheter på Pilegrimsleden. Det kan bli netter hjemme hos gode hjelpere, og netter i stabbur, småhytter og gapahuk – strekningen byr nemlig på en rekke overnattingsmuligheter til en billig penge.

LES OGSÅ: Telttur i sommer? Husk på dette

Jobber med blodsukkeret hele veien

Kjell Arild har gått i fem til ni timer om dagen og lagt bak seg omtrent 40.000 skritt per dag.

Blodsukkeret har oppført seg slikt det normalt gjør ved trening – det må jobbes bevisst med hele veien. Og takket være hans CGM kan han hele tiden følge med på om pilene går opp eller ned.

– Sånn som det har vært nå så har jeg alltid klart å finne meg noen å sove hos, og da har jeg jo fått spist en god frokost og laget meg en matpakke. Basaldosen reduserer jeg med 50 prosent en time før jeg går, så småspiser jeg underveis – en skive, turmiks eller energibar annenhver time for eksempel. Og da holder det stort sett til du kommer i mål, forteller han.

– Legen ga meg klar beskjed; «Beina må hvile!».

En annen utfordring er selvsagt gnagsårene. Han har noen blemmer og bruker noen gnagsårplaster i løpet av dagen, men hittil har det gått greit.

Uventet bråstopp

To dager etter at vi møtte Kjell Arild skjer derimot det uventede. Etter en god start på Pilegrimsleden har en av blemmene under foten sprukket, såret er stort og blødende. Når man har diabetes er det viktig å ta vare på føttene. Kjell Arild innser at han må til legen.

– Legen ga meg klar beskjed; «Beina må hvile!». Det føles som et stort nederlag å nå måtte reise hjem for å slappe av i et par uker, og jeg må innrømme at jeg har grått en skvett, forteller han over telefon.

Men han forsikrer om at reisen absolutt ikke er over. Målet skal nås uansett.

– Det er sånn det er med diabetes. Men jeg håper at såret skal gro raskt med litt hvile nå, så kommer jeg sterkere tilbake for å fullføre turen, sier han optimistisk.

Ønsker du å vite hvordan det går med turen videre kan du følge Kjell Arild på Facebook her, og følge med på oppdateringene på hans personlige blogg Kjellarild.no.

LES OGSÅ: Å gå er den enkleste måten å komme i form

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Del: