Ta kontroll over sykdommen!

Nordiske bidragsytere
Dette er innhold laget av forfattere fra vårt nordiske nettverk.

At jeg skulle kunne få en sykdom som krever mer eller mindre konstant oppmerksomhet, det var det siste jeg hadde sett for meg da jeg var 16 år og hadde livet foran meg.

Troen på fremtiden ble rasert.

Jeg husker fortsatt dagen den 6. juli 1989, da jeg gikk til legen og fikk forklaringen på hvorfor jeg var så tørst, så tissatrengt, så trøtt og følte meg generelt dårlig. Det fantes ikke nok tårer. Troen på fremtiden ble rasert. Jeg reiste meg og jeg falt –  jo mer jeg lærte om sykdommen og behandlingen den uken jeg var innlagt på sykehus.

Hvorfor akkurat meg?

Da jeg kom hjem føltes alt uvirkelig. Det var ikke mitt liv. Dette skjedde ikke med meg. Det var IKKE dette jeg hadde planlagt eller noe jeg i min villeste fantasi kunne ha forestillt meg. Å ta sprøyter og teste blodsukkeret flere ganger om dagen skulle jeg klare, men å leve med hypoglykemier og risikere komplikasjoner som å bli blind og kanskje måtte amputere – det tilhørte ikke mitt liv. Hvorfor akkurat jeg?

Det har mange ganger vært en ensom kamp og bare den som har diabetes forstår hvordan det virkelig er.

Da Anna Karin fikk diabetes, nektet hun å la sykdommen ta kontroll! Foto: Privat

En vekker

Kort tid før jeg fikk diabetes ble min to år yngre nabo diagnostisert med hjernesvulst. Jeg fikk høre at hun syntes synd på meg siden jeg ikke kunne bli kurert, slik hun kunne bli. Dessverre ble det ikke slik hun trodde. Hennes bortgang vekket mange tanker og følelser hos meg – dype eksistensielle funderinger. Hendelsen ga meg en indre styrke som hjalp meg mange ganger når det føltes tungt, når jeg hadde hatet min diabetes og syntes livet var urettferdig. Jeg hadde tross alt en sykdom jeg kunne påvirke. Utfra hvilke valg jeg gjør og hvordan jeg håndterer det, så trenger den ikke å ta kontroll over livet mitt.

Les også: Et sunnere liv med diabetes

Tok kontoll

Som 16-åring ble jeg ansett å være gammel nok til å ta ansvar for min egen behandling og derfor trengte ikke foreldrene mine å sette seg inn i eller kontrollere min insulindosering, mine blodsukkertester eller blodsukkersvingninger. Mamma fokuserte på å lage bra mat og jeg eide selv kontrollen over min diabetes. Jeg lærte meg å håndtere ulike situasjoner på egenhånd og det var ingen som minnet meg på eller løste de ulike utfordringene jeg hadde knyttet til det å ha diabetes, med mindre jeg selv ba om hjelp.

Jeg har mange ganger lurt på hvordan det ville vært om jeg hadde fått diabetes tidligere i livet? Kanskje hadde foreldrene mine hatt en helt annen rolle i forhold til behandlingen min da jeg var 16 år og kanskje til og med nå – av gammel vane og av redsel for å slippe taket. Kanskje jeg hadde hatt vanskeligere for å ta/få/eie kontrollen? Eller kanskje ikke?

Les også: Slik takler vi diabetesen sammen

Slipper ikke taket

I dag har det gått 28 år siden den dagen i juli, da jeg innså at hvem som helst kan bli rammet av sykdommen. 28 år hvor jeg noenganger har måtte kjempe for å ha kontroll 24/7 og hvor jeg aldri har kunnet ta ferie fra min diabetes. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne slippe taket, gi kontrollen til noen andre, slippe å kjenne etter og alltid være på vakt – men jeg har alltid innsett at det beste alternativet er å prøve å beholde kontrollen.

Les også: Diabetes – en usynlig sykdom. Eller?

Mange faktorer som påvirker

Jeg innså tidlig at det ikke er så enkelt som å regne karbohydrater og dosere insulin deretter. Blodsukkeret påvirkes av så mange faktorer man ikke kan kontrollere:  fysisk aktivitet, stress, hormoner, infeksjoner, humør, vær, søvnkvalitet er bare noen av disse. Enkelte dager er bra dager, mens andre dager lever sykdommen sitt eget liv. Jeg er alltid forberedt, med blodsukkermåler, druesukker eller ekstra insulin, klar for å være fleksibel basert på hvor blodsukkeret er akkurat nå, eller klar for å endre planer.

En kompleks sykdom

Min diabetes har ennå ikke påvirket det jeg har villet gjøre i livet. Det har ikke alltid vært enkelt. Diabetes er en kompleks sykdom og ofte en usynlig sykdom. Det har mange ganger vært en ensom kamp og bare den som har diabetes forstår hvordan det virkelig er. Hvis jeg husker riktig så har jeg ennå ikke tatt ut noen sykedag forårsaket av min diabetes og jeg har ingen kjente komplikasjoner. Kanskje jeg har hatt litt flaks, men jeg tror at en stor del er takket være at jeg har valgt å ikke slippe taket og gi diabetesen sjansen til å ta kontrollen.

Les også: Hjelp – jeg har fått diabetes!

ANNA-KARIN ESKILSSON er født i 1972 og har hatt diabetes type 1 siden 16 års alderen. Hun har tidligere jobbet som produktsjef i Roche Diabetes Care Sverige. Anna-Karin er trebarns mor og familien er den store interessen.

Del: