Et sunnere liv med diabetes

Et sunnere liv med diabetes

Maria Jørgensen
Maria er født i 1994. Hun fikk diabetes type 1 i 2012, og bruker til daglig insulinpumpe. Maria er opprinnelig fra Sørum, men bor i Namsos og jobber som autorisert dyrepleier.
Publisert første gang: 15.09.17 | Sist redigert: 14.09.17
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Vonde vaner er vanskelig å vende. Jeg har lenge ønsket å leve et sunt liv med sunne vaner og matvarer, men motivasjonen har rett og slett manglet.

Annonse

Det er gammeldags å tro at et sunt kosthold er behandlingen til diabetes, men det er jammen meg et bra hjelpemiddel.

Jeg tror flere og flere med diabetes lever et tilnærmet normalt liv slik som alle andre, foruten insulininnsettingene. Det blir mindre fokus på kosthold som behandling, og mer fokus på riktige insulindoser til antall karbohydrater man spiser. Jeg er veldig glad for at det er mulig å ha et bra liv med diabetes selv om man spiser det man selv ønsker.

Større utfordring med diabetes

Allikevel har jeg i det siste kjent på at jeg vil leve et sunnere liv, både for å komme i bedre form, men også for at jeg lettere kan regulere blodsukkeret mitt. Selv om jeg nå har kommet meg inn på rett spor og tankegang, er det ikke alltid like lett i praksis når man har diabetes. Jeg tør påstå at det er mer utfordrende for oss med diabetes å starte et mer karbohydratfattig kosthold enn friske mennesker.

Jeg tør å påstå at det er mer utfordrende for oss med diabetes å starte et mer karbohydratfattig kosthold enn friske mennesker.

Les også: Finn din energikilde – det hjelper på blodsukkeret

Endrede basaldoser

Å snu om på kostholdet fører til endringer i insulinbehov, og for meg med insulinpumpe må jeg ved en livsstilsendring forandre nivåene på basaldosene (de små insulindosene man får konstant gjennom hele døgnet; tilsvarer langtidsvirkende insulin). Dette er noe som krever både planlegging og tid, ofte i samsvar med en diabetessykepleier, men også prøving og feiling.

Mindre insulin

Mindre karbohydrater vil også føre til at man må sette lavere insulindoser (boluser) til måltider enn det man er vant til. Et sunnere kosthold kan derfor føre til at jeg får flere følinger dersom jeg ikke klarer å endre basaldosene til riktig nivå, eller hvis jeg for eksempel bruker litt tid på å venne meg til å sette mindre insulindoser til måltider.

Annonse

Les også: Fem positive sider ved å ha fått diabetes

Fokus på overgangen

Selv om mye av dette er selvsagt og noe de aller fleste vet fra før av, så synes jeg det er overraskende lite snakk om akkurat dette blant mennesker med diabetes. De fleste vet at karbohydratfattig mat er det beste for oss, men overgangen fra et usunt til et sunt kosthold er noe jeg mener bør vektlegges mer i diabetesverdenen, slik at man faktisk lykkes med livsstilsendringen. Det er gammeldags å tro at et sunt kosthold er behandlingen til diabetes, men det er jammen meg et bra hjelpemiddel.

Les også: Diabetes – betyr det ja og nei mat?

Ikke umulig

Det krever altså mye planlegging for å begynne å leve et sunnere liv med diabetes. Man kan ikke bare endre kostholdet tvert om på dagen og forvente at alt skal gå plettfritt etter det. Det er allikevel fullt mulig å gjøre en livsstilsendring dersom man er motivert for arbeidet som kreves under omsettingen.

Les også: Hvordan holder du motivasjonen oppe?

Har du prøvd å endre kostholdet ditt?

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: