Diabetes – en usynlig sykdom. Eller?

Kristi Herje Haga
Kristi har hatt diabetes siden 2006. Hun er mamma til to gutter – Oliver (født i 2004) og Martinus (født i 2009). Kristi er opptatt av hvordan trening og kosthold positivt påvirker hennes mestring av diabetes.

Ingen kan se på meg at jeg har en alvorlig, kronisk sykdom.

Når du møter meg, ser jeg helt frisk ut og jeg føler meg også ”frisk”. Og det er slik jeg vil det skal være. Jeg er heldig som har en sykdom som ikke vises på utsiden. I alle fall ikke når jeg har klær på.

De er der, og er for meg en påminnelse om daglige sprøytestikk.

Sprøyter

Jeg bruker insulinsprøyter og setter daglig opptil fem til seks stikk. Langtidsvirkende insulin setter jeg i låret og hurtigvirkende i magen. Det har jeg gjort i snart ti år.

Variasjon

Jeg prøver å variere stikkstedene, men av en eller annen merkelig grunn har jeg satt desidert flest sprøyter på høyre side. Det gjør mindre vondt på den siden uten at jeg vet hvorfor. Jeg prøver å variere og er blitt flinkere de siste årene.

Diabetiske puter

Øverst på begge lårene mine der jeg setter den langtidsvirkende insulin, har jeg forhøyninger eller hevelser. Jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle dem, men det er som små puter. Disse er der uansett om jeg går opp eller ned i vekt eller trener lår spesifikt. Høyre siden er høyere enn venstre.

Les også: Overvant skrekken – fra sprøyte til pumpe

Jeg regner med det er dette som kalles diabetiske puter og er vanlig for oss med diabetes som setter sprøyter. Jeg liker de ikke, men det er ikke slik at jeg skjemmes heller. Eneste gangen de vises er når jeg går i bikini og jeg tror ingen andre legger merke til de hvis jeg ikke sier noe. Men de er der, og er for meg en påminnelse om daglige sprøytestikk.

Blåmerker

Av og til ser magen min ut som et lappeteppe av blått og lilla , særlig på vinteren når huden er blek.

Jeg er rødhåret og har tynn hud. Det er ikke en fordel når man daglig stikker seg med sprøyter. Jeg får lett blåmerker av stikkene i magen og det er faktisk skjemmende. Av og til ser magen min ut som et lappeteppe av blått og lilla , særlig på vinteren når huden er blek.

Heldigvis er det ikke på den årstiden jeg går i bikini, men skal jeg på ferie i vinterhalvåret tar jeg solarium eller selvbruning for å dekke flekkene. Særlig hvis jeg stikker feil og treffer en nerve får jeg store flekker. Vondt gjør de også.

Les også: En ensom diagnose

Kuler

Under huden der jeg stikker meg ofte, får jeg av og til små kuler. De kjennes som harde kviser under huden, men det kommer ingenting ut. De er harde og forsvinner etter hvert.

Ubehag og usikkerhet

Det er ubehagelig å ha mange av disse og jeg må passe på ikke å stikke meg på disse. Da er jeg redd insulinet går inn i kulen og ikke påvirker blodsukkeret mitt slik som det skal. I disse tilfellene jeg er redd dette skjer, passer jeg ekstra på å måle for å se om insulinet virker som det skal.

Pumpe

Både diabeteslegen og diabetessykepleieren min har spurt om jeg vil begynne med insulinpumpe. I fjor slet jeg med høyt blodsukker og pumpe var et av alternativene som kom opp. Jeg tror pumpe hadde passet min diabetes og livsstil utmerket.

Les også: Insulinpumpebehandling – kan det være noe for meg?

Tør jeg prøve pumpe?

Likevel er jeg skeptisk til at selve pumpa er såpass stor og synlig. Og jeg redd det vil få meg til å føle meg enda sykere på et vis. Kanskje jeg tar feil? Jeg er fortsatt såpass feig at jeg ikke tør å prøve. Med en insulinpumpe på kroppen vil diabetes være enda mer synlig og det vet jeg ikke om jeg vil.

Les  også: Pumpe eller penn?

Hvordan er din diabetes synlig for andre?

Del: