Å finne mening med trening
Det kan være tungt for de fleste å finne motivasjonen til å dra på trening, så tenk om du måtte gjøre et regnestykke før hver treningsøkt i tillegg. Slik er det å ha diabetes, men likevel har jeg klart det.
Jeg har begynt å trene skikkelig. Nei, dette er ikke et innlegg for en treningsblogg. Dette handler om mestring og kontroll. Tror jeg i alle fall.
Jeg har siden oktober i fjor jobbet imot kroppen. Jobbet imot vekt, imot blodsukkersvingninger. Bannet over lave verdier når det passet dårlig, og ikke minst slått igjennom utallige mål og barrierer.
Hva er vel mer demotiverende enn når man er på sin daglige 45 minutters intervalløkt, og man halvveis på turen får en hissig vibrering fra den kontinuerlige blodsukkermåleren man har stappet nedi sports-toppen? «Bzzz bzzz bzzz!». Verdien lyser mot deg 3.2mmol/L og pil rett ned.
Jeg har kommet med noen utrop som ikke egner seg på trykk. Godt jeg som regel har vært midt i skogen, og vanligvis alene. Det tar seg nemlig ikke alltid så godt ut at man står og roper til noe som ved første øyenkast ser ut som en personsøker. «Den dama er ikke go!»
Jeg har nå gått ned 22 kilo. Og jeg er en friskere og gladere versjon av meg selv.
LES OGSÅ: Slik kan du trene helt gratis
Kalorier ut – kalorier inn
Når man da kikker på sportsklokka og ser hvor mange fantastiske kalorier man har forbrent, og motvillig må lete i lomma etter påfyll av kalorier for å få opp blodsukkeret, DA er det enkelt å egentlig bare gi blanke i hele treninga neste dag. Slik har det vært mange ganger for meg. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet starte på nytt.
Og hva er egentlig vitsen med å trene, når man i løpet av en økt må fylle på allerede forbrente kalorier?
LES OGSÅ: Slik motiverer du deg for fysisk aktivitet
Krever både selvdisiplin og motivasjon
Alt handler om selvdisiplin og motivasjon. Selvdisiplin på det nivået at man dag etter dag, på tross av kranglete blodsukker, kommer seg ut på denne daglige intervalltreningen. At man klarer å finne akkurat riktig insulindose til akkurat riktig tid. Det i seg selv er jo en heldagsjobb. Å få puslespillet til å gå opp med en treningsøkt er jo noe som for meg var å løse en ligning med tre ukjente.
Og motivasjon. Størst av alt er motivasjonen (ikke kjærlighet eller huslån). Motivasjonen til å komme seg opp av sofaen og ut er nøkkelen til bedre helse! Mer ork til å gjøre det man vil. Og i mitt tilfelle, mer energi og færre kilo å bære på.
Jeg har altså klart å finne mening med trening. Veien har vært lang og vondt. Og det har absolutt vært blod, svette og tårer. Men jeg er så stolt, så himla stolt. Uten å jukse – jeg har satt nok insulin og spist skikkelig mat. Jeg har nå gått ned 22 kilo. Og jeg er en friskere og gladere versjon av meg selv.
Hvordan klarer du å opprettholde et stabilt blodsukker under trening?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
