Diabetes under eksamen?
Finnes det noen fordeler ved å ha diabetes under eksamen? Marte har stilt seg spørsmålet.
November og desember er høytid for eksamen. Den stressende perioden der alt skal læres før en bestemt dato. Samtidig drives kroppen, både fysisk og psykisk, til det ytterste. Dette er ingen enkel periode for studenter, men er den verre for personer med diabetes? Har vi en fordel med å være kronisk syke? Hvilke rettigheter har vi egentlig i eksamenssituasjonen?
Eksamensangst
Jeg gått på skole i snart 19 år, og har derfor en del erfaring med eksamenssituasjonen. I løpet av disse årene har jeg fullført i overkant av tretti eksamener, muntlig, skriftlig og praktiske. Alle eksamener er forskjellige, og kroppen reagerer ulikt hver gang.
De siste årene har jeg utviklet ekstrem eksamensangst, og dette er selvfølgelig noe som har påvirket blodsukkeret i stor grad. Det ble en uholdbar situasjon, og jeg har fått profesjonell hjelp for å få angsten og stressnivået under kontroll. På et tidspunkt ble det vanskelig å se at jeg faktisk kom til å overleve eksamensdagen, og jeg la ingen planer de påfølgende dagene. Blodsukkeret var enten veldig lavt, eller skyhøyt. Aldri noen mellomting.
Begge situasjoner resulterte i hodepine, dårlig konsentrasjon og en utmattet kropp. Ingen heldig situasjon når presset var større enn noen gang.
LES OGSÅ: Passer diabetes med drømmejobben?
Tilrettelegging
Noe som alltid har gjort situasjonen enklere å håndtere er at skolene har gitt meg tilrettelegging på eksamen. Det vil si at jeg har fått lenger tid til å gjennomføre eksamen, slik at jeg har tid til å håndtere en føling dersom det er behov for det, tid til å måle blodsukkeret fem ganger for mye, eller til å ta litt luft dersom stressnivået blir for høyt.
De siste fem årene har jeg hatt sekstimers skriftlig skoleeksamen, derfor har Høgskolen jeg har studert ved, gitt en time ekstra. Noe som også ble gitt på grunnskolen, og videregående skole. Denne timen har vært til stor hjelp. Dette gis normalt ved de fleste skoler dersom det er behov for tilrettelegging.
Husk at det er ditt eget ansvar å søke om denne tiden, innhente legeerklæring og levere alt til rett tid. Dette gis det ingen informasjon om. Dette skal ikke være en fordel, men en mulighet til å fullføre eksamen med like gode forutsetninger som en frisk person. Sykdommen skal ikke være en hindring under eksamen.
Universitetet holdt ikke hva de lovet
I våres gjennomførte jeg min første eksamen på et masterprogram på Universitetet. På lik linje som mine tidligere studiesteder leverte jeg søknad om tilrettelegging ved eksamen. Fikk tilbakemelding om at jeg fikk 30 minutter ekstra tid og ytterligere 30 minutter hviletid dersom føling. Jeg stusset veldig over denne formuleringen, da jeg ble bekymret over hvem som hadde medisinsk kompetanse til å avgjøre om jeg var syk nok til å ha behov for disse 30 minuttene med hviletid. Og hva var egentlig hviletid?
Flere mailer ble sendt frem og tilbake, og jeg fikk klar beskjed om at hviletiden måtte foretas utenfor eksamenslokalet, og bestemte selv om det var behov for tiden. Jeg måtte altså forlate pulten min, og gi beskjed til vaktene om at jeg hadde behov for hviletid. Disse minuttene ville bli lagt til, slik at jeg ikke mistet effektiv skrivetid.
Jeg var bekymret for at dette kom til å bli et problem, men universitetet lovet meg at eksamensvaktene var informert om ordningen, og at jeg kunne senke skuldrene.
Eksamensdagen kom og da jeg hadde sittet med oppgaven i fem timer startet kroppen å skrike etter mat, blodsukkeret var på vei nedover og jeg bestemte meg for å ta 15 minutters hviletid. Jeg regnet ut at jeg derfor kunne levere eksamen 16.45.
Da klokken ble 16.30 fikk jeg likevel beskjed om å levere oppgaven. Jeg forstod ingenting, og prøvde å forklare hva hviletiden ville si. Eksamensvaktene ville ikke høre, og jeg fikk beskjed om å levere. Dette skjedde selv om jeg ga klar beskjed om at jeg hadde bevis for mine påstander på mail, og at de eventuelt kunne ringe min saksbehandler for å få det avklart.
Jeg hadde notert stikkord for en god avslutning, som disse 15 minuttene ville bli brukt til. Stikkordene var et eneste stort rot i bunnen av dokumentet. Jeg fikk heller ingen mulighet til å fortelle sensor hva som var grunnen til en slik brå avslutning.
LES OGSÅ: Å takle livet med diabetes
Følelsene tok overhånd
Jeg var sint og skuffet da jeg forlot lokalene. Tårene trillet og jeg visste med ett at kvelden, natten og påfølgende dag kom til å bli problematisk i forhold til diabetesen. Det er nettopp slike uforutsette hendelser som gjør at jeg har slitt så mye tidligere, og nettopp dette jeg ville unngå. Det er derfor jeg har behov for forlenget tid.
Resten av dagen ble som forventet, helt forferdelig. Blodsukkeret nektet å stige uansett hvor mye jeg puttet i meg. Jeg tilførte ikke insulin den dagen eller hele påfølgende dag. Dagen etter var jeg så stresset at jeg kastet opp og blødde neseblod. Noe jeg håper aldri skjer igjen.
LES OGSÅ: Trening i nedstengingen
Beklager er ikke tilfredsstillende
Det ble sendt en lang og relativt aggressiv mail til universitetet, hvor jeg krevde et svar på hvorfor dette hadde skjedd. Det eneste jeg fikk tilbake var at de beklaget, og en beskjed om at sensor ville bli informert om hendelsen. Jeg var så sliten at jeg ikke orket å gjøre noe mer med det, men jeg angrer for at jeg ikke sendte inn en formell klage.
Det er lov å kreve mer av en skole i en slik situasjon. Jeg håper virkelig ingen andre opplever noe lignende.
Og for å svare på mitt innledende spørsmål: diabetes er absolutt ikke en fordel under eksamen. Jeg hadde gjort mye for å slippe den tilleggsbelastningen.
Til alle studenter og fremtidige studenter – søk om tilrettelegging i god tid før eksamen, og be om avklaring dersom dere lurer på noe!
LES OGSÅ: Slik håndterer du eksamenstiden med diabetes
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
