Hvordan jeg klarte å få ned langstidsblodsukkeret
Jeg fikk diabetes for 4,5 år siden, og i store deler av denne tiden har langtidsblodsukkeret mitt ligget på mellom 9 og 11 prosent. Nå ligger det på 7,6 prosent. Slik fikk jeg det til.
Denne nedgangen var en stor mestringsfølelse for meg, ettersom høyt blodsukker er noe jeg har slitt med veldig lenge og nå begynner jeg endelig å se lyset i enden av tunnelen.
Tallet 7,6 gjør meg utrolig lykkelig og stolt!
Jeg har lyst til å dele med deg hvordan prosessen med å få ned langtidsblodsukkeret har vært, i tilfelle akkurat du skulle slite med noe av det samme.
Les også: Et forsøk på å få ned langtidsblodsukkeret
Jeg hadde hyppigere glukosemåling
Hovedårsaken bak den drastiske nedgangen i min HbA1c er hyppigere glukosemålinger og oppfølging av de målte verdiene. Etter jeg fikk en sensor kan jeg se hva blodsukkeret er når som helst. Det gjør det mye lettere for meg å korrigere høyt blodsukker. Pilene på pumpen som viser om blodsukkeret går opp eller ned er også til stor hjelp, fordi da kan jeg forebygge hyperglykemi ved å sette insulin når pilen er på vei opp (helst før), og dermed unngå fjelltoppene på blodsukkergrafen.
Maria merker at det er lettere å nå målene sine sammen med sin mann. Her er bilde fra bryllupet deres med hunden som kanskje skal bli diabeteshund 🙂 Foto: Privat
Les også: Hvordan påvirker karbohydrater blodsukkeret?
De små korrigeringene er viktigere enn man tror
Det jeg også har lært er at det er veldig viktig å korrigere blodsukkerverdier som ikke automatisk virker så høye. Før ville jeg ikke korrigert et blodsukker på 11 mmol/l, fordi dette var en lav verdi for meg på den tiden hvor langtidsblodsukkeret var veldig høyt. Nå korrigerer jeg et blodsukker på 10 og 11 mmol/l, og det er ikke store insulindoser som skal til. Det er snakk om 1 eller 2 insulinenheter. Noen ganger setter jeg mindre enn 1 enhet også.
Disse finjusteringene har mye å si for langtidsblodsukkeret, og selv om det virker unødvendig med så små doser, så spiller de faktisk en stor rolle i det lange løp.
Foto: Privat
Les også: Min reise til bedre blodsukkerkontroll
Jeg satte meg mål
En annen viktig endring jeg har gjort, som har bidratt til å redusere langtidsblodsukkeret mitt, er å sette klare mål. Da jeg hadde konstant høyt blodsukker forsøkte jeg å få blodsukkeret lavt når jeg tilfeldigvis fant ut at det lå for høyt, men jeg hadde ikke struktur på insulinsettingen eller en målsetting.
Nå har jeg som mål å ikke la blodsukkeret gå høyere enn 11-12 mmol/l. Dette har hjulpet meg til å sette insulin oftere, korrigere høye blodsukkerverdier og måle blodsukkeret hyppigere.
Les også: Vanskelig å beregne riktig insulindose
Resultatet ble mestringsfølelse
Det er kjempevanskelig å få langtidsblodsukkeret ned når man har kommet inn et mønster med å ha høyt blodsukker. Likevel er mestringsfølelsen som kommer med et lavt langtidsblodsukker noe som gjør slitet verdt det. Ikke minst vil helsefordelene ved en lavt HbA1c være motivasjon i seg selv for å kjempe for å få det ned. Tallet 7,6 gjør meg utrolig lykkelig og stolt, og jeg har planer om å få det enda lavere ved å fortsette på samme måte som jeg har gjort fram til nå.
Nå begynner jeg endelig å se lyset i enden av tunnelen!
Har du hyppig glukosemåling og målsetting i bakhodet, så får du det til du også.
Del gjerne din erfaring med oss på Facebook 😀
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
