En klønete person med diabetes

En klønete person med diabetes

Linda Terwindt
Født i 1983 og har to barn. Linda har hatt diabetes type 1 siden 1991. Hun har to utdannelser innen helsevesenet; hjelpepleier og apotektekniker. Linda synes det er viktig å bidra til å spre riktig informasjon om diabetes
Publisert første gang: 19.07.16 | Sist redigert: 18.11.18
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon

Jeg har med jevne mellomrom funnet meg selv med blåmerker på de rareste steder. Både her og både der kan de dukke opp, og det er noe som kan bli ganske anstrengende å forholde seg til for mannen min. For hva tror egentlig folk om hva som foregår hjemme hos oss?

Annonse

Når jeg har lavt blodsukker hender det jeg skader meg selv. Jeg faller og dunker borti ting. Og insulinstikk, insulinpumpe og kontinuerlig blodsukkermåler fører noen ganger til at jeg treffer et blodkar som innimellom lager stygge merker.

Så nei – mannen min er bare snill med meg. Det er bare kompisen min som heter diabetes som lager trøbbel – jeg blir om mulig enda mer klønete.

LES OGSÅ: Kjære Herr Diabetes, her er mitt inkassokrav

«Ja, mannen min er snill med meg. Veldig snill …»

Verst var det da jeg gikk gravid med minstejenta. Jeg hadde ekstrem svangerskapskvalme og så ikke så veldig hot ut fra før av. Jeg husker at jeg tuslet inn på kontoret til jordmoren, satte meg ned og gjorde meg klar til blodtrykksmåling. På venstre overarm hadde jeg et blåmerke på størrelse med en colaboks.

Jordmoren så bekymret på meg og spurte; «Si meg en ting – er mannen din snill med deg?»

Annonse

Et par dager i forveien hadde jeg vært og handlet, kom hjem fra butikken og resten er et svart hull. Plutselig sitter jeg mer eller mindre avkledd i en stol ved spisestua. 3 timer av livet mitt var borte. Jeg hadde hatt tidenes føling. Den kontinuerlige blodsukkermåleren som jeg hadde gitt blaffen i å høre på, for jeg «skulle bare først», viste at blodsukkeret hadde vært nede på 1-tallet (og sikkert lavere).

Jeg hadde vond i hoften og i armen. Og dagene etterpå så jeg ut som et dårlig fargekart fra tidlig 70-tall. Så for å svare på spørsmålet; «Ja, mannen min er snill med meg. Veldig snill. Det er bare jeg som ikke alltid er snill med meg selv og blodsukkeret mitt.»

LES OGSÅ: Har type 2 diabetes – fikk skremmende føling

«Skal bare!» og så videre

Jeg lider av Albert Åberg-syndromet og «skal bare» før jeg fikser blodsukkeret. Jeg setter insulinpumpa på rare steder og har et par ganger vært nødt til å fjerne den fordi slangen har tettet seg i møte med et blodkar.

Det samme er det med den kontinuerlige blodsukkermåleren. Når den ikke vil kalibreres på tolvte timen er den nok gått «tett». Sånt blir det blåmerker av …

Er det flere der ute som er like klønete som meg?

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: