Endelig en som er villig til å hjelpe (Del 2)
Vekten og blodsukkeret har vært et evig problem, men på bare åtte uker har livet mitt forbedret seg mye. Og det er ene og alene fordi en fastlege hadde troen på meg, ville lytte og var villig til å hjelpe.
I mitt forrige innlegg fortalte jeg om mine utfordringer med vekten, og hvordan jeg har slitt med å få ordentlig hjelp fra helsevesenet på grunn av mine blodsukkerverdier. Så jeg valgte å rykke tilbake til start og kontakte fastlegen min. Fastlegen møtte meg med stor forståelse og ikke minst respekt, han snakket om dette som noe helt hverdagslig og hadde et stort ønske om å hjelpe meg.
Da jeg fortalte om mine ønsker og planen for hvordan jeg ville klare å gjennomføre det, ble fastlegen veldig positiv! Han ble imponert over hvor mye jeg hadde satt meg inn i dette og hva jeg var villig til å gjøre for å få det til. Han ble også sjokkert over måten jeg hadde blitt behandlet på i møte med sykehuset, og det ga meg utrolig nok litt trøst.
Vi ble enig om hvordan jeg skulle dosere insulin, hvordan jeg skulle trappe opp på slankemedisinen, og hva jeg måtte gjøre dersom det skjedde noe. Han ga meg nummeret sitt, slik at jeg kunne ta kontakt dersom det skjedde noe akutt, og han ønsket at vi kunne snakkes iblant for at han skulle vite hvordan det går.
LES OGSÅ: Å be om hjelp er et lite skritt i riktig retning
Aldri hatt så god kontroll på diabetesen, noensinne!
I skrivende stund er det akkurat to måneder siden oppstart av dette preparatet. Jeg har aldri hatt så god kontroll på diabetesen noen gang. Blodsukkeret er en del høyere enn tidligere, men til gjengjeld har jeg mye mer energi. Jeg spiser lite og sunt, og har på åtte uker gått ned 17 cm rundt midjen. Har fortsatt ikke turt å veie meg, men jeg håper det blir en positiv overraskelse den dagen jeg tar motet til meg.
Livet mitt har forbedret seg mye på kun åtte uker, og det er ene og alene fordi en fastlege hadde troen på meg og var villig til å imøtekomme mine ønsker.
Jeg har forståelse for at det finnes utallige historier der ute og mennesker bak disse historiene, og at sykehuset er nødt til å ha et behandlingsopplegg som passer for folk flest. At de ikke kan ta noen sjanser og derfor må være veldig forsiktige med hva de gjør og hvilke råd de gir til pasientene sine. Likevel er jeg svært skuffet og trist over at de ikke klarte å se meg og mine behov uten å sette meg inn i en bås.
Jeg er fullstendig klar over at jeg er en sammensatt pasient og at jeg har en historie som kanskje er litt utenfor normalen, men det betyr ikke at dette skal bli brukt imot meg for resten av livet. Jeg har blitt voksen og livet mitt har forandret seg drastisk fra den gangen jeg hadde størst utfordringer.
LES OGSÅ: Diabetes og psykisk lidelse er en alvorlig kombinasjon
Takknemlig for å endelig bli lyttet til
Når man har hatt diabetes i 27 år (som jeg utrolig nok har hatt i år), sier det seg selv at jeg kan mer om min helse og mine behov, enn en diabeteslege jeg aldri har snakket med før.
Det å lære seg å lytte til pasienten og kanskje være villige til å gå litt utenfor normalen i enkelte tilfeller, ville gjort livet til mange mye enklere!
Jeg er veldig glad for at jeg møtte en lege som var villig til å ta en sjanse med meg, og som faktisk ønsker å hjelpe meg. Medisinene betaler jeg for selv, og jeg aner ikke hvordan dette vil gå fremover. Likevel er jeg veldig positiv for fremtiden, og jeg håper at det vil fortsette!
LES OGSÅ: Ja, diabetes kan være en ensom sykdom
NB! Innlegget er skrevet av en ekstern forfatter som er ansvarlig for sitt innhold, og gir uttrykk for egne meninger, holdninger og opplevelser.
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
