Hvorfor velger jeg sprøyte fremfor pumpe?
Da jeg fikk diabetes i 2006 fikk jeg ikke spørsmål om jeg ville ha pumpe eller sprøyte. Det var sprøyter som var tingen den gangen. Men jeg har fått spørsmålet mange ganger de siste årene, og svaret er alltid det samme…
Ingen av de jeg kjenner som har hatt diabetes i årevis bruker sprøyter. Alle bruker pumpe! Jeg føler meg nesten unormal når jeg drar frem sprøyten når vi er ute og spiser. Alle bare trykker på pumpene sine og spiser videre. Jeg må dra ned bukser eller løfte på skjørt, og skjule meg hvis skjørtet er litt for kort!
Men hvorfor har ikke jeg takket ja til å prøve pumpe? Og vil jeg noen gang prøve det?
Kontroll og redsel
Den største årsaken til at jeg ikke har prøvd pumpe, er at jeg føler jeg har full kontroll med sprøytene. Den dosen jeg setter vet jeg er riktig i forhold til hva jeg stiller den inn på, og jeg har full kontroll. Da vet jeg at insulinet er i kroppen og hvor lenge den er der i forhold til om det er en basal- eller bolusdose.
Hadde jeg hatt pumpe hadde jeg vært redd for å komme borti noe og slik få feil dose. Eller enda verre at den skulle falle ut. Det vet jeg har skjedd med flere, og da er tiden kort i forhold til å få den på plass eller finne sprøyte.
Bare tanken på at noe slikt kan skje, får meg til å tviholde på sprøytene. Dette til tross for at jeg aldri har hørt at det har gått galt med noen der pumpen har falt av i en kort stund. Skjer det om natten så piper den slik at du våkner. Likevel føler jeg at jeg hadde mistet kontrollen med pumpe.
LES OGSÅ: Overvant skrekken – fra sprøyte til pumpe
Pumpen er mer synlig
En pumpe vises godt på kroppen, selv om de siste trådløse modellene er ganske små. Jeg har CGM, så det er ingen tvil om at jeg har diabetes og en synlig dings på kroppen. Men jeg er ikke veldig glad i den grå «boksen» på kroppen, selv om jeg er helt avhengig av den. Etter jeg fikk den har jeg fått et nytt liv uten redsel for føling. Det finnes ingen alternativ.
Illustrasjonsfoto: Getty images.
Men i forhold til pumpen finnes det et godt alternativ som ikke henger på kroppen, nemlig sprøyten. Det er mer styr å ta insulin med sprøyte enn pumpe, men stort sett greier jeg å ta den på en diskret måte. Selv om jeg har sittet på t-banen i rushtrafikken og dratt opp blusen og satt sprøyte. Må man så må man.
LES OGSÅ: Anna K – det lille under
Håper fremtiden byr på ny teknologi
Min drøm er at det kommer en liten dings som inneholder både pumpe og CGM, som kanskje kan skjules under huden? Da vil jeg sterkt vurdere pumpe. Jeg har ganske mange stikkmerker både i lår og mage, og det er ikke pent.
Med pumpe sitter insulinen fast på kroppen og man slipper å tenke på om man har med seg sprøyter og spisser hver gang man skal noe. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har glemt en av delene….men det har alltid ordnet seg på en eller annen måte. Jeg tror nok en form for pumpe er fremtiden, og det kommer stadig forbedrede utgaver både i teknologi og design.
Jeg har deltatt på diabetesmesser i utlandet de siste to årene og det skjer masse spennende som en dag kan gjøre det enda enklere for oss å leve med diabetes type 1.
Hva foretrekker du, sprøyte eller pumpe?
LES OGSÅ: Accu-Chek Insight pumpen har endret livet mitt
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
