Diabetes og mat – en vanskelig balansegang!
Diabetes og spiseforstyrrelser er dessverre et utbredt fenomen. Jeg tror hovedgrunnen er at fokuset på den evige balansegangen mellom mat, insulin, aktivitet og hvor «flink» man er til å mestre sin egen sykdom, alltid vil være til stede.
De gangene jeg har opplevd vanskelige perioder med min egen sykdom har jeg ofte kjent på en følelse av utilstrekkelighet. At det er noe helt vesentlig jeg ikke får til. Jeg må ha kontroll på diabetesen for at jeg skal klare å ha en best mulig hverdag. Det er her ord som «skyldfølelse» og «skam» kommer inn i bildet.
LES OGSÅ: Det er ikke bare ett type kosthold for oss med diabetes
Det finnes et hav av helseråd
Det finnes utrolig mange kostholds- og helseråd. Hvor mye vi bør trene, hva vi bør spise, hva vi for all del ikke må spise og hva vi må gjøre for å holde oss sunne og friske. Det ene rådet strider med det andre. For meg har dette ført til at uansett hvilke valg jeg tar, føler jeg meg ikke bra nok dersom blodsukkeret ikke er slik det skal være etter et måltid. Det føles som det alltid er et eller annet som kunne vært gjort annerledes.
Selv har jeg kastet meg på mange av de ulike helse-trendene. Ikke for å gå ned i vekt, men for å være «sunnest» mulig, slik at jeg oppfyller alle de helsemessige kravene som stilles til oss.
Jeg har prøvd å spise lite og ofte. Jeg har prøvd lavkarbo og periodisk faste. Jeg har prøvd å leve på kylling og brokkoli. Jeg har trent meg i kjelleren med to treningsøkter hver dag. Og jeg har prøvd yoga og meditasjon for å sortere følelser og tanker. Likevel opprettholdes ikke blodsukkeret på de nivåene jeg ønsker over tid. På et eller annet tidspunkt mister jeg kontrollen igjen, og forsøker noe nytt.
LES OGSÅ: Diabetes og spiseforstyrrelser – en farlig kombinasjon
Påvirker selvfølelsen
Det er ikke så rart selvfølelsen blir dårlig. Man følger ekspertenes kostholds- og aktivitetsråd til punkt og prikke, men oppnår ikke de resultatene man ønsker. Tanken om at det må være noe jeg gjør feil kommer dermed bestandig. Jeg får skyldfølelse og prøver å tenke om det er noe jeg har spist som jeg ikke har registrert, eller noe jeg har gjort som kan påvirke blodsukkeret negativt? Men jeg konkluderer med at planen er fulgt så nøye som overhodet mulig.
Plutselig er det bare flaut å ha diabetes. Det blir en ekstra byrde, og jeg føler skam over å ha sykdommen. Hva er det som er galt med meg, som gjør at jeg ikke fikser diabetesen min til enhver tid? Hvorfor påvirker de dårlige periodene meg så utrolig negativt?
LES OGSÅ: Fikk psykiske plager av diabetes
Forvirrende råd gjør at jeg unngår å spise
Når skyldfølelsen og skammen over ikke å oppnå de ønskede behandlingsmålene kommer over en som verst, har det vært enkelt for meg å droppe og spise. Tenke på noe annet en sultfølelse og hoppe over måltider. I og med at det blir feil uansett hva jeg spiser. Et sted kan jeg lese at det jeg spiser er helt strålende, mens et annet sted har en ekspert uttalt seg om at det jeg dytter i meg må jeg være ytterst forsiktig med.
Det blir altfor mange valg til at jeg i det hele tatt skal orke å ta noe valg. Alle har på en måte en mening om hva jeg spiser uansett, så det enkleste er ofte bare å ikke spise i det hele tatt. I det minste er det det enkleste for alle de vonde følelsene.
Illustrasjonsfoto: Getty images.
Diabetesen derimot går ikke veldig bra når jeg dropper å spise. Jeg har forstått at leveren produserer mer glukose når den ikke får næring fra mat, i tillegg til at jeg setter mindre insulin og måler mindre blodsukker når jeg ikke spiser. Altså, enda en tilnærmingsmåte til følelser rundt mat som ikke har fungert.
LES OGSÅ: Diabetes og spiseforstyrrelser
Vi rår over våre egne følelser
Når jeg tenker tilbake på de syv årene jeg har levd med diabetes, så har de beste årene vært når jeg ikke tenkte så utrolig mye over hva alle andre måtte mene om hva jeg valgte å spise. Jeg overbeviste meg selv om at jeg hadde fasiten for min egen kropp. Det gjorde at jeg stresset langt mindre med blodsukkerverdier, insulinmengder og hva som er «bra nok» mat.
Med andre ord tror jeg den enkleste løsningen for å slippe vonde følelser som skyld og skam når det kommer til mat, handler om hva man overbeviser seg selv om.
Til tross for at det er vanskelig og kan variere stort fra dag til dag, er det nok lurt å forsøke å lære av sine egne feil. Hvis blodsukkeret ikke ble slik du hadde tenkt etter et gitt måltid i dag, betyr ikke det at du trenger å kutte ut det måltidet hverken i morgen eller senere. Det betyr heller bare at du må justere insulindosen litt, til du finner den balansen du ønsker.
LES OGSÅ: Ta kontroll over sykdommen
Du har kontroll!
Det finnes ingen eksperter som kan fortelle hva som er rett og galt for din sykdom. Ei heller hva som er rett og galt å spise eller å gjøre. Du har selv kontroll over din egen sykdom. Og hvis noen andre forteller deg at det du gjør er feil, er det bedre å respondere med å si: «Det fungerer bra for meg!».
Jeg skal i alle fall prøve og ikke la andre gi meg skyldfølelse for valgene jeg tar med min diabetes, og heller forsøke å stresse litt mindre med at blodsukkeret må nå et gitt nivå. Det har fungert godt for meg før, og jeg tror derfor det vil fungere godt for meg igjen.
LES OGSÅ: Bedre kontroll med økt bevisstgjøring
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.