Ikke la diabetes hindre deg i å nå målene dine (Del 3/3)
Å velge studier kan være vanskelig og forvirrende. Jeg fant min retning til slutt, men veien skulle bli lang og utfordrende. Det viktigste er å ikke la diabetesen hindre deg, og å aldri gi opp.
Dette er tredje og siste del i en artikkelserie. Les gjerne første del her, og del 2 her.
Hvordan jeg har taklet studietiden med diabetes har jeg skrevet mange innlegg om. Jeg har blant annet belyst hvordan det er å være kronisk syk, ta høyere utdanning, slite med ekstrem prestasjonsangst, og hvordan det er å «møte veggen» gjentatte ganger.
Dere som har fulgt med på min reise mot målet gjennom Lev med diabetes, vet en del av de problemene jeg har hatt. Både som barn og ungdom, men også som voksen og student. Jeg har alltid slitt med ustabilt og mye lavt blodsukker i stressende perioder. Dette har vært spesielt utfordrende i eksamensperioder, og de har det ikke vært få av.
Det har vært ufattelig tøft, og mange frustrerende år, dager og timer med mengder av lesing, pugging, tårer og lite søvn. Med en kronisk sykdom i tillegg, og alle de utfordringer det bærer med seg, har det virkelig ikke vært lett å komme i mål. Til tider har det vært en umulig kombinasjon å lykkes på begge områder.
Men heldigvis gir jeg aldri opp før jeg absolutt må. Og når jeg avsluttet studietiden våren 2018, var det med mitt beste år noensinne!
LES OGSÅ: Fulltidsstudent med diabetes: – Så fort dag ble til natt, gikk blodsukkeret under to
Et godt støtteapparat er gull verdt
Heldigvis har jeg en vanvittig fin og støttende familie som har motivert meg absolutt hele veien. Det er til tider en vanskelig jobb, men de har holdt ut for min skyld.
For mamma og pappa har det aldri vært et alternativ at diabetesen skulle hindre meg i å nå drømmen min. De har alltid stilt opp, sovet over natten før eksamen, sovet på hotell for å hjelpe til, reist på hytta hver helg hele vinteren for å være i nærheten. De har pushet på, fordi de vet hvor viktig dette har vært for meg.
I tillegg har jeg noen fantastiske venner som har vært der hele veien, som har grått og jublet med meg, dratt meg med på sosiale ting når jeg har sittet med nesa ned i bøkene for lenge, og generelt vært ekstremt tålmodig med meg.
De har også målt blodsukker når jeg har vært lav og ikke forstått det selv. De har matet meg med skje og de har holdt rundt meg når jeg har vært redd i nettene før eksamen, og følingene har herjet som verst. Jeg er så takknemlig og ydmyk for all hjelp, støtte og motivasjon.
Støttespillere. Illustrasjonsfoto: Getty Images.
LES OGSÅ: Frivillig støttespiller – jeg er takknemlig for at han holder ut
Jobb hardt og målrettet – det er verdt det til slutt
Jeg er veldig glad for at jeg har fått oppleve hva det vil si å virkelig måtte jobbe og slite for å få til noe, og nå drømmen. For det har jeg endelig gjort – nådd min aller største drøm. Derfor blåser jeg i janteloven og sier: jeg er ekstremt stolt av meg selv!
Selv med svært dårlige odds, mange utfordringer underveis, og en redsel for å ikke få det til – så gikk det endelig! Det har tatt tid, men det er det verdt. Det er verdt å bruke litt lengre tid, spesielt når man har en krevende kronisk sykdom å ta hensyn til.
Endelig har jeg en master i rettsvitenskap, og er utdannet jurist! Selv med diabetes i bagasjen.
Mitt aller beste tips til andre i lignende situasjoner:
Gi ALDRI opp, du får til alt du vil hvis du virkelig er villig til å jobbe for det. Og allier deg med gode venner og familie. Sammen klarer dere alt!
Og til dere foreldre der ute – støtt og motiver barna deres – for alt er faktisk mulig!
LES OGSÅ: Passer diabetes med drømmejobben?
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
