Senkomplikasjoner ved diabetes
Personer med diabetes er utsatt for en rekke senkomplikasjoner, som hjerte- og karsykdom og skader på øyne, nyrer og føtter. Men hva kommer det av, og hva kan du selv gjøre for å forebygge?
I dag blir vi eldre enn vi gjorde før i tiden, det gjelder også mennesker med diabetes. At befolkningen lever lengre er selvsagt positivt, men som en konsekvens betyr dette også at forekomsten av senskader vil øke.
Både hos personer med diabetes type 1 og diabetes type 2, øker risikoen for senkomplikasjoner hvis man går med høyt blodsukker over lang tid, fordi dette fører til skader på åreveggene. Den beste måten å redusere denne risikoen på er derfor å sørge for god og jevnlig kontroll av blodsukkeret.
Er du bevisst på hvilke risikoer du er utsatt for, og hva du kan gjøre for å forebygge?
LES OGSÅ: Kjenner familien din til disse faktaene om blodsukkeret?
Dette er de vanligste senkomplikasjonene
De vanligste senskadene er retinopati (øynene), nefropati (nyrene) og nevropati (nervene). Disse komplikasjonene oppstår på grunn av skader på de små blodårene i øyne, nyrer og nerver.
Øyekomplikasjoner:
Diabetiske øyekomplikasjoner er først og fremst skader på netthinnen, men det kan også være linseforandringer, at du trenger briller, grønn stær (glaukom) og øyemuskellammelser. Den vanligste øyekomplikasjonen er netthinneforandringer – såkalt diabetisk retinopati, dette er også den mest alvorlige. Går du for lenge ubehandlet kan den i verste fall gjøre deg blind.
De med diabetes type 1 bør ta sin første øyeundersøkelse 5 år etter diagnosen, deretter årlig eller hvert andre år. Ved stabilt blodsukker og stabilt blodtrykk kan du gå sjeldnere. Ved diabetes type 2 bør første undersøkelse skje allerede ved diagnose. Deretter gjentas årlig eller hvert andre år. Sjeldnere ved stabilt blodsukker og stabilt blodtrykk.
Nyreskade:
Rundt 20-40 prosent av personer med diabetes får diabetisk nyreskade, som oppstår på grunn av skader på de små blodårene i nyrene. Det første tegnet på nyreskade er lekkasje av proteiner til urinen, som enkelt kan avdekkes ved kontroll.
Nyreskader kan framskyndes hvis man har mye høyt blodsukker og høyt blodtrykk, både ved diabetes type 1 og type 2. Over tid kan nyrene svikte helt og man har behov for dialyse eller nyretransplantasjon.
LES OGSÅ: I faresonen for å få diabetes type 2? Ta grep!
Nerveskade:
Diabetisk nevropati er nerveskader som skyldes skader på små blodårer i nervene. Dette kan oppleves som nedsatt følelse i føttene, brennende, stikkende, varme, kalde eller kløende smerter i armer og ben. Men det kan også gi ereksjonssvikt, urinlekkasje, diaré og hurtig puls.
God blodsukkerbehandling kan forhindre at skadene forverres, men du vil også kunne få effektiv smertebehandling. Sørg også for å ta godt vare på føttene dine.
Hjerte- og karsykdommer og hjerneslag:
Åreforkalkning i de store blodårene som er knyttet til hjertet, hjernen og føttene er heller ikke uvanlige komplikasjoner hos personer med diabetes. En åreforkalkning av slike viktige blodårer kan det få alvorlige konsekvenser, som blodpropp, hjerneslag, hjerteinfarkt og angina pektoris (hjertekrampe). Et vanlig symptom på hjerteinfarkt og hjertekrampe er smerter midt i, eller til venstre i brystkassen. Vanlige symptomer på hjerneslag kan være lammelse i ansiktet, redusert taleevne og synsproblemer.
For å unngå hjerneslag og hjerte- og karsykdommer er det viktig med god blodsukkerregulering, men det er dessverre ikke nok – det er minst like viktig med sunt kosthold, lavt saltinntak og daglig fysisk aktivitet. Ofte kan medikamenter være nødvendig mot både høyt blodsukker, høyt blodtrykk og uheldige kolesterolverdier. Mange bør også ha behandling med blodfortynnende medisin, for å hindre blodpropp.
LES OGSÅ: – Den største misforståelsen er at man tror alle med diabetes bør spise det samme
Tenner og tannkjøttsykdommer:
Et høyt blodsukkernivå gir spyttet høyere sukkerverdier slik at bakteriene trives og du kan få hull og tannråte. Munntørrhet vil også kunne forsterke denne prosessen. Hos mennesker med diabetes kan også immunforsvaret svekkes slik at man er mer utsatt for infeksjoner, som igjen øker risikoen for tannkjøttsykdommer som periodontitt.
Det er derfor lurt å sørge for god munnhygiene, med tannpuss og bruk av tanntråd, samt å gå jevnlig til tannlege for å oppdage eventuelle skader i en tidlig fase.
Slik reduserer du risikoen for senskader
Siden høyt blodsukker over lang tid er den viktigste årsaken til komplikasjoner og senskader, er god blodsukkerkontroll derfor noe av det viktigste du gjør for å forebygge. Dette kan tidvis være lettere sagt enn gjort, for det er tross alt svært mange faktorer som kan påvirke blodsukkeret, som for eksempel stress, sykdom, søvn og humør. Skulle du oppleve at blodsukkeret stiger uten at du klarer å få det ned, må du ta kontakt med lege.
Det er fortsatt mye du kan gjøre i hverdagen for at blodsukkeret skal bli litt enklere å håndtere:
- Mål blodsukkeret regelmessig
- Styr unna søtsaker og andre raske karbohydrater
- Velg grove karbohydratkilder med høyt fiberinnhold
- Spis regelmessig og ha en balanse mellom protein, fett og karbohydrater i måltidene
- Sørg for regelmessig fysisk aktivitet, minst 30 minutter daglig
I tillegg til god blodsukkerregulering er det også lurt å gå til jevnlige kontroller hos legen. Jo tidligere legen oppdager mulige senskader, jo enklere er det å følge utviklingen og behandle deg deretter. Hvis du selv merker forandringer, enten det gjelder synet, tenner og tannkjøtt, ereksjonen eller føttene dine, så gjør du lurt i å gi rask beskjed til lege.
Kilder:
Helsenorge.no; Senskader av diabetes
Diabetesforbundet; Komplikasjoner ved diabetes
Norsk Helseinformatikk; Høyt blodsukker, hyperglykemi, ved diabetes type 2
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
