Er det ikke billigere for staten å investere i forebygging?
Vi lever stadig lenger, men kanskje ikke nødvendigvis friskere. Jeg kan ikke unngå å lure på om det vil bli dyrere å leve med en kronisk sykdom i fremtiden, for hva om staten ikke lenger har råd til å dekke alt det dekker i dag? Burde vi ikke være føre var og investere mer i forebygging?
Siden det var kommune- og fylkestingsvalg i år, fikk det meg til å tenke på min fremtid med diabetes. Hvor ender det opp? Blir det sånn at vi må betale mer i velferdsstaten Norge? At oljefondet ikke er stort nok til å dekke alle kostnadene i nåtidens og fremtidens helsevesen? Fremtiden er uviss.
«Den som lever får se.», som man sier – et utrykk jeg bruker sarkastisk i denne sammenhengen. For Norge har de siste tiårene opplevd en drastisk økning i ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, kreft, hjerte- karsykdommer og KOLS. Først og fremst vil jeg si at forebygging for å styrke folkehelsa er en sak vi burde ha fokus på.
Vi som enkeltpersoner kan gjøre mye dersom samfunnet legger til rette for det. Grønne soner i og rundt byene fremmer fysisk fostring, gang- og sykkelveier øker sjansen for at vi bruker beina og sykkel istedenfor bilen (og den bilen har i seg selv har blitt så dyr å bruke at det rett å slett ikke lønner seg). Tar du buss – hopp av bussen et par stopp unna om du kan. Hjertet, hjernen, lungene og forbrenningen har av godt av dette.
LES OGSÅ: Hvordan ha tillit til et lukket system?
Dyrere mat går ut over helsa til de som har minst
Men maten har blitt dyrere, og da spesielt sunn mat, føler jeg. Eksempelvis har laks fått en prisøkning på 36 prosent de siste 12 månedene – og grønnsaker og frukt har steget med 20 prosent på samme tid. Alle merker kostnadsøkningen, men de som har mindre fra før av sliter mest for å få endene til å møtes. Konsekvensen er ofte at sunn mat ikke blir prioritert ettersom de mindre sunne alternativene er billigere.
Dette er jo ikke noe nytt i så måte. Sunnest er dyrest, men det siste året, og etter at koronaen tok taket, har ting blitt enda verre. Dette påvirker både forekomst av diabetes type 2 (sammen med mange andre faktorer), samt behandling av både type 1 og type 2.
Min følelse er at de som styrer sier mye de ikke kan love. Og det overrasker meg mang en gang hvor lite penger som blir satt av til forebygging av sykdommer.
LES OGSÅ: Dårlig blodsukkerkontroll i hektiske perioder
Frykter «amerikanske tilstander»
Hva om vi må betale en høyere pris på medisiner i fremtiden? Egenandelen på 3040,- kroner (2023) kan være mer enn nok å betale for veldig mange. Ettersom jeg både har diabetes type 1 og jobber som apotektekniker så ser jeg jo saken fra mer enn én kant. Marerittet er om det blir «amerikanske tilstander» hvor utgifter til medisiner og helse blir umulige å dekke.
I USA døde det 100.000 mennesker av diabetes i 2021 – som gjør at kampen mot diabetes i USA ligger på samme nivå som kampen mot HIV/AIDS på 80-tallet.
Jeg leste senest i dag hvor mange millioner Haukeland sykehus ligger under budsjett i år. Hvordan vil dette påvirke de senere år? De må spare inn på alt. Alt fra ansatte, til materiell. Tenk om vi må betale for insulinpumper og kontinuerlige blodsukkermålere av egen lomme fordi det skal spares inn.
LES OGSÅ: Jeg vet at jeg kan være en krevende pasient
Er det ikke billigere for staten å investere i forebygging?
Møte mellom Diabetesforbundet og helse- og omsorgsdepartementet 30. juni i år tok for seg innstrammingen på utdelingen av kontinuerlige blodsukkermålere og Nasjonal Diabetesplan. De kom i mål med Nasjonal Diabetesplan – men svaret om målerne var det lite nytt i. Mange med diabetes type 2 har god nytte av en kontinuerlig blodsukkermåler, men får det ikke da det vurderes annerledes enn for oss med diabetes type 1. Det kan også bli konsekvenser med at utstyret til slutt blir vanskeligere tilgjengelig for oss.
Her er det også snakk om forebygging. Bedre blodsukkerkontroll vil forebygge senkomplikasjoner ved diabetes, uansett type. Men budsjettet for forebygging, og behandling av senkomplikasjoner, ja det er to forskjellige budsjetter.
Bekymringen for fremtiden kan være overveldende. Ja, man kan bare ta én dag av gangen. Men tenk om…
Hva er din bekymring? Hva mener du det bør rettes mer fokus på når det gjelder forebygging og behandling?
Kilder:
www.diabetes.no
www.reuters.com
www.helfo.no
www.nettavisen.no
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
