Når hjelpemidlene svikter på verste tidspunkt
Er det ikke typisk at ting slutter å virke når det ikke er mulig å få det fikset? Som den gamle insulinpumpa mi som sluttet å virke sent på ettermiddagen den 16. mai, hvorpå 18. mai også var en helligdag etterfulgt av helg. Eller som da den kontinuerlige blodsukkermåleren min sluttet å virke onsdag før Skjærtorsdag. Vel, så skjedde det igjen.
Disse hendelsene førte til mange utregninger, men heldigvis hadde jeg insulinpenner i kjøleskapet og annet utsyr jeg trengte for å komme meg igjennom mai-helgen. Etter påsken så fingrene mine ut som de hadde slåss med nåler i flere uker etterpå. Men jeg overlevde dét også.
Men så skjedde det igjen, et hjelpemiddel sviktet. Jeg har jo denne mye omtalte insulinpumpa jeg har snakket så varmt om ved flere anledninger. Den styrer alt. Den får hele huset til å sove trygt og godt. Jeg skiftet sensoren til den kontinuerlige måleren på torsdag, og den fungerte som bare det. Men så begynte den å løsne på fredag. Vi er jo tross alt inne i alle pumper og kontinuerlige blodsukkermåleres verste årstid, nemlig sommeren, med mye svette og solkrem.
Jeg tok den av sent fredag kveld og skulle sette på ny, men gikk i total panikkmodus når det viste seg at senderen ikke var koblet til mottakeren lenger. Ikke var den mulig å koble til igjen – ei heller reagerte den på hverken ladning eller andre typer troubleshooting.
Jeg satte meg ned på baderomsgulvet og tenkte at dette – dette kom til å bli lange netter og store restriksjoner frem til mandag. Og tenk om de ikke har flere sendere på lager? Hva gjør jeg da?
LES OGSÅ: Å måle blodsukkeret ble en besettelse
En slitsom natt uten insulinpumpa
Katastrofetenkningen ble delvis roet ned etter å ha pratet med en god venn. Dette skulle gå veldig fint. Blodsukkeret var perfekt på 8,6 før jeg endelig klarte å lukke øynene klokken 3 på morgenen.
Jeg bråvåknet. Jeg var stiv i sengen – alt var vått rundt meg og jeg innså hvor jeg var på vei. Jada…. Dette gikk jo så forbanna fint!!! Jeg klarte å rote frem blodsukkermåleren jeg hadde lagt så fint ved siden av meg i sengen. I ørska fikk jeg blod på strimmelen. Synet mitt blir alltid veldig svekket når blodsukkeret er lavt, men etter hvert begynte måleren å telle ned før resultatet blinket imot meg: 2!
Jeg fikset blodsukkeret – ikke helt uten problemer, og innså at klokken var så mye at det bare var å komme seg ut av sengen. Ungene var heldigvis uberørt av min noe kaotiske oppvåkning. Jeg fanget blodsukkeret før det gikk inn i følingskramper. Både stolt og fortvilet. Nå måtte jeg bare klare meg i to netter til…. forhåpentligvis.
LES OGSÅ: Et triks for å bekjempe det høye blodsukkeret
Strevsomt når det eneste som fungerer for meg ikke fungerer lenger
Lørdagen, som er i skrivende stund, denne dagen har gått helt på trynet. Blodsukkeret har svingt mellom 3 og 17. Med et fungerende system ligger jeg mellom 4,2 og 8 sånn til vanlig.
Og ja, dette er min diabetes. Sånn har jeg det. Jeg har prøvd lavkarbo og kanel. Endret insulindoser og telt karbohydrater til middagen har blitt kald. Det eneste som har fungert 100 prosent for meg er denne pumpa jeg har akseptert og blitt så glad i.
Er det så lite å forvente at du ikke skal svikte midt i helga?
LES OGSÅ: Jeg får høyt blodsukker av smerter
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
