Et liv uten diabetes…

Et liv uten diabetes…

Marte Haaje Jacobsen
Født i 1991, og fikk diabetes type 1 i 1996. Jeg har erfart hvor vanskelig det er å være kronisk syk, og samtidig være den typiske "flinke piken" med en hektisk timeplan. Utdannet jurist, og lidenskapelig opptatt av å reise.
Publisert første gang: 02.08.23

Jeg vil tro at jeg ikke er den eneste som til tider drømmer om et liv uten diabetes. Et liv uten målinger og insulinstikk, uten sensorer som skriker og pumper som melder om for lite insulin. Uten bekymringer og uten altfor mye planlegging.

Det er mange som lever svært gode liv med en velregulert diabetes, uten altfor mange bekymringer. Det de færreste likevel ikke vet er hvor ekstremt mye prøving og feiling det har vært på veien til et tilnærmet normalt liv. Et «normalt liv» vil en med diabetes aldri få, for vi må ta hensyn til medisiner, mat og aktivitet resten av livet, men etter mange år med diagnosen er de fleste så rutinerte at ting går litt på autopilot.

Annonse

Ville jeg vært lykkeligere uten diabetes?

Likevel tar jeg meg selv ofte i å tenke: «Hvordan ville livet vært uten denne dumme diagnosen? Ville jeg vært lykkeligere, ville livet vært enklere, ville jeg jobbet et annet sted, ville jeg hatt andre interesser?»

Dette er tanker som ikke er utelukkende forbundet med diabetes, og mest sannsynlig er det noe alle kan lure på iblant. Om andre valg ville medført et annet liv, eller i det minste et annet utgangspunkt. For min del har jeg nok tatt mange valg som kunne ført livet mitt i en annen retning, men jeg har likevel følt meg relativt låst i utgangspunktet mitt.

Jeg har diabetes, jeg er ikke diabetes og diabetes er ikke meg, men sykdommen har gjort at jeg har følt en del begrensninger i livet.

LES OGSÅ: Diabetes er overveldende

Flere utfordringer enn jeg har turt å innrømme overfor meg selv

Den siste tiden jeg har jeg kjent litt ekstra på at sykdommen mest sannsynlig har gitt meg flere utfordringer og hindret meg i å gjøre flere ting, enn jeg har turt å innrømme for meg selv tidligere.

Annonse

Det har vært vanskelig å være aktiv i den grad jeg ønsker, fordi jeg har slitt med å håndtere stress og lavt blodsukker, noe som igjen har medført at jeg alltid har vært overvektig. Når jeg har vært nødt til å drikke et par glass med juice for å være sikker på at jeg ikke får lavt blodsukker under en times gåtur, men likevel får lavt blodsukker, da går aktiviteten og kaloriinntaket i null. Som igjen medfører at vekten ikke reduseres. Det igjen har gjort at selvtilliten alltid har vært lavere, og som har medført at jeg sjeldent har turt å gå på date og lignende.

Det har vært vanskelig å skape seg et liv hundre prosent alene, fordi jeg i perioder har vært redd for å være alene om nettene, grunnet lavt blodsukker. Jeg har derfor vært avhengig av å ha andre mennesker rundt meg, og gruet meg til å flytte i egen bolig. Dette selv om jeg har bodd alene i mange år tidligere.

LES OGSÅ: Å måle blodsukkeret ble en besettelse

Uforutsett stress kan ødelegge hele dagen

Det har vært vanskelig å søke nye jobber andre steder, for det kan medføre økt reisevei, som igjen kan gi økt stress. Jeg håndterer stress forholdsvis greit, men det må være kontrollert stress.

Som for eksempel er jeg alltid forberedt på at morgenene kan være stressende og blodsukkeret kan være lavt, noe som betyr at jeg alltid står opp 30 minutter før det er nødvendig, slik at jeg vet at det er tid til å reparere før jeg må ut døren. Jeg takler alltid stress på jobben godt, men for eksempel uforutsette hendelser, kan ødelegge en hel dag når det gjelder blodsukker.

LES OGSÅ: La oss jobbe for et godt kroppsbilde med diabetes

Store utfordringer med å være spontan

Som regel er jeg forberedt på det meste, men det er ikke så lett å være spontan med diabetes. Dersom jeg velger å spontant gå en lang tur eller finne på andre aktiviteter som øker pulsen betraktelig, ender det alltid i lavt blodsukker. Det betyr at alt må planlegges ned til minste detalj, slik at kroppen og blodsukkeret er «forberedt» på hva som kommer.

Dette har vært en evig negativ spiral for min del, og det er helt ærlig veldig slitsomt å ha det på denne måten. Det hindrer meg i å gjøre mye, og det er sjeldent jeg tørr å utfordre meg selv når det kommer til fysisk aktivitet. Det er noe jeg savner veldig, og håper at kan bli bedre veldig snart. Forhåpentligvis vil dette bli bedre med tettere oppfølging av helsepersonell, og eventuelt andre hjelpemidler.

I påvente av dette drømmer jeg meg bort til en verden uten diabetes.

LES OGSÅ: Et triks for å bekjempe det høye blodsukkeret

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 0 tilbakemeldinger
Del: