På buffèt med diabetes

På buffèt med diabetes

Magnus Aulstad
Jeg heter Magnus, er født i 1995 og kommer fra Lillehammer, hvor jeg også er bosatt. Jeg fikk diabetes type 1 som 16-åring, mens jeg bodde alene på hybel langt hjemmefra. Ved siden av å være lærerstudent er jeg lidenskapelig opptatt av trening og bruker mye tid på det!
Publisert første gang: 12.06.22

Jeg kom nylig hjem fra min første utenlandstur på godt over to år. Turen gikk til Gran Canaria på en skikkelig charterferie. Inkludert i denne reisen fulgte det også med frokost- og middagsbuffèt. Noe hverken jeg eller diabetesen min har noe særlig erfaring med.

I forkant av turen gruet jeg meg litt til å skulle spise borte igjen. Uavhengig av om det har vært pandemi eller ikke, så har jeg i alle år vært mest vant med å lage maten min selv. Faktisk kan jeg telle på èn hånd hvor mange ganger jeg spiser mat ute som er laget av andre i løpet av et år. Med andre ord er ikke det å spise på buffèt noe jeg har særlig bred erfaring i. Noe som ikke nødvendigvis er helt gunstig for en diabetessykdom som elsker forutsigbarhet og rutiner.

Annonse

Til tross for dette, tror jeg det er viktig at vi lar oss slippe kontrollen over oss selv, vår egen sykdom og vårt eget matinntak. Både for å gjøre oss noen erfaringer rikere, men også for å kjenne på at vi kan leve tilnærmet normalt.

Frokost- og middagsbuffèt

Jeg har bestandig vært veldig kresen og engstelig for å smake på nye ting når det kommer til mat. I de senere årene har jeg imidlertid fått oppdage at det finnes vanvittig mange gode smaker. Dersom man bare våger å utfordre seg selv litt. Derfor var det en ny opplevelse å ha tilgang til så mye forskjellig på både frokost- og middagsbuffèt på ferie.

For en som er vant med å spise de samme tingene og tilmålte mengdene dag ut og dag inn, var det uten tvil både tilfredsstillende og utfordrende å kunne forsyne seg med ubegrensede mengder av så mye god mat. Selv om jeg gruet meg litt til å stå i denne situasjonen i forkant, forsøkte jeg å ikke lage så mange forventninger og regler når det gjaldt hva jeg kunne tillate meg å spise og ikke.

LES OGSÅ: Hva er egentlig en diabetesvennlig frokost?

Mange muligheter

Med tanke på at jeg var borte i 7 dager, ble det 14 måltider på buffèten. Her lærte jeg raskt at jeg måtte begrense mengdene av hver enkelt ting jeg spiste, hvis jeg skulle få muligheten til å smake på alt som så så godt ut. Dette synes jeg var vanskelig de første dagene. Både fordi jeg ikke er vant med å spise mat jeg ikke har stålkontroll på hva inneholder. Og sånn sett hvor mye jeg kan spise av det. Men også fordi jeg ikke visste hvordan blodsukkeret ville reagere på det jeg spiste.

Annonse

Når man er på buffèt og har så mange muligheter, ønsker man gjerne også å smake på alt som frister. Man har tross alt betalt for det. Derfor lærte jeg meg raskt at både jeg og diabetesen min kan trives på buffèt. Vi må bare innse at det ikke bare er hensiktsmessig å spise fulle porsjoner av alt.

LES OGSÅ: Favoritter fra vårens matnyheter

Knakk aldri koden


Selv om det var utfordrende å finne eksakte mengder jeg kunne trives med av hver rett, forsøkte jeg å begrense meg uten å lage for store restriksjoner. Her tror jeg ikke det finnes noen fasit. Selv fant jeg etterhvert en noenlunde god balanse ved å innse at jeg måtte ta små porsjoner av alt for å få smakt på det jeg ønsket. For andre kan det hende det passer bedre å holde seg til noen faste matretter man er trygg på hva inneholder. Og heller spise større porsjoner av det man er trygg på.

Innerst inne tror jeg man bare må akseptere at blodsukkeret kan løpe litt løpsk under ferieuker som innebærer å spise på buffèt. Med andre ord følte jeg selv at jeg knakk en kode når det gjaldt mengden mat. Jeg fikk en god smak av alt jeg ønsket å spise uten at det ble altfor store mengder. Men kontrollen over blodsukkeret ble ikke den beste.

Et buffètmåltid

Vi med diabetes er flinke til å tilpasse oss enhver ny situasjon. Det tar bare litt ekstra tid. Skulle jeg ha vært borte lenger, er jeg overbevist om at blodsukkerkontrollen ville ha blitt bedre. Derfor valgte jeg bare å akseptere noen svingninger for å få en best mulig opplevelse av måltidene på buffèt. Med tanke på at jeg spiste mer enn normalt til hvert enkelt måltid, valgte jeg å sette litt mindre insulin. Og heller korrigere et par timer etter måltidene. Dette gjorde jeg fordi jeg tenkte det ville bli ubehagelig å dytte i seg masse følingsmat hvis jeg skulle ende opp med å få lavt blodsukker rett i etterkant av et buffètmåltid, hvor man er relativt mett.

Det var både nytt, utfordrende, skummelt og interessant å spise på buffèt. Slippe kontrollen over egen mat og tørre å spise det som andre har laget for en gangs skyld. Selv om blodsukkeret var langt ifra perfekt gjorde jeg meg i det minste noen nye, gode erfaringer.

Har du spist på buffèt med diabetes? Hvilke erfaringer har du gjort deg?

LES OGSå: Sunn mat for travle dager

Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.

Annonse
0/5 (0 Reviews)
Del: