Skaper diabetes mentale problemer?
Dette er noe jeg har lurt mye på de siste årene. For dere som har fulgt meg her inne så er det ingen hemmelighet at jeg føler at diabetesen min har slitt meg ut mentalt.
Medisinsk sett så er jeg det som kalles en godt regulert diabetiker. Men er det noen som bryr seg om det arbeidet som ligger bak dette med å være medisinsk godt regulert? Jeg har skrevet flere innlegg om dette. Blant annet om et styremøte i hjernen min. Og et der jeg sender inkassokrav til diabetesen min, for å få betalt for alt arbeidet som ligger bak dette med å være medisinsk godt regulert.
Mye upløyd mark
Ære være det arbeidet som John Haug har lagt ned på dette området. Men jeg føler at det er mye upløyd mark når det gjelder dette med å få aksept for at det å håndtere diabetes, helt aleine, det er en 24/7 jobb. Vi er helt alene om å kontrollere vår egen sykdom. Vi har ingen sykepleier som passer på oss om det går galt. Man kan bli mentalt utslitt av mindre.
LES OGSÅ: Min «firbente» diabetesmedisin
Verdens tøffeste mann
Uten sammenligning for øvrig, så kjenner jeg en mann som sliter med masse smerter i kroppen. Han har en livsvilje som jeg beundrer og han er inn og ut av sykehuset flere ganger i løpet av et år. Jeg kjenner verdens tøffeste mann. Men han er heldig. Når han mister kontrollen så tar han en telefon, får en sprøyte eller havner på sykehuset. Han er for øvrig en av mine store forbilder her i livet.
Men jeg tror at han og jeg har det på samme måte, og mange med oss. Hvem er det som kan hjelpe oss med å håndtere den belastningen det er å måtte leve med kronisk sykdom?
LES OGSÅ: Diabetes og kropp, mat og insulin
Krever stor innsats
Jeg føler meg veldig ensom i min egen sykdom. Hvem er det som kan forstå at det krever umenneskelig innsats for bare å utad fremstå som et oppgående menneske?
Jeg har brukt masse timer hos psykologer og vi har snakket om mye rart. I min journal står det massevis av fine ord. Men ingen er skrevet med store nok bokstaver til at det kan bli en diagnose.
LES OGSÅ: Helt passe er best
Er det diabetesen som har gitt meg mentale problemer eller et det min arv og livet mitt som har gjort meg til den jeg er? Hvor mye påvirker diabetesen oss, og hva er livet?
Jeg fikk diabetes i 1981 og fikk beskjed om at ”du er heldig hvis du klarer deg uten å amputere, bli blind, få nyreproblemer osv.» Men ingen fortalte meg at jeg ville bli mentalt utslitt!
Er det bare meg, eller er vi flere som føler at diabetesen kan gi mentale problemer?
LES OGSÅ: Lockdown 3/0
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
