Min firbente «diabetesmedisin»
Helt siden jeg fikk diagnosen diabetes 2, og kanskje før det, har jeg hatt vonde legger. Særlig i den høyre leggen. Jeg har forsøkt med sykling, romaskin og annen trening, men med varierende resultat. Løsningen ble en firbent «diabetesmedisin».
Jeg snakket med min fastlege om problemene, og ble sendt til videre undersøkelser på Aker sykehus, på Sirkulasjonsfysiologisk seksjon. Her ble blodtrykket i leggene målt og de sjekket også om årene i leggene og andre steder ellers var tette.
Det som kom fram var blant annet at det var en innsnevring i den høyre leggen. Tidligere hadde jeg hørt at det var an «kvikk fiks» å blokke ut blodårene. Men den legen som behandlet meg var tydelig på at det var for risikabelt å blokke ut når det satt bak kneet. Hadde det vært i lysken hadde det vært en grei løsning.
LES OGSÅ: Hadde aldri trodd jeg skulle gå fast til fotterapeut
Kan reparere seg selv
Han sa at han ville vise meg hvordan kroppen delvis kunne reparere seg selv. På skjermbildet så jeg tydelige indikasjoner på at blodet allerede hadde begynt å finne seg nye veier nedover i leggen. Han sa at det var viktig å bruke bena mest mulig, så jeg fortsatte å følge hans råd.
Jeg fikk tilbud om å bli med på et kurs på Aker sykehus sammen med andre som hadde sirkulasjonsproblemer i bena. Alle der var tidligere eller nåværende røykere, så jeg var litt overrasket over at jeg hadde samme problem som dem, ettersom jeg aldri har røkt. Min ide om årsaken er at jeg i veldig mange år har vært glad i sjokolade og at det var sjokoladen som kanskje var årsaken.
LES OGSÅ: Fordi jeg har diabetes…
Hundene har holdt meg i gang
Vi har hatt hunder i 35 år, og det har blitt mye turgåing. Det har holdt meg i gang. Det var vondest å gå oppoverbakke, og jeg måtte ofte ta korte pauser. Legen på Aker sa at det jeg kjente ganske enkelt var melkesyre på grunn av dårlig blodtilførsel. Og at jeg skulle gå til det gjorde vondt, og forsøke å fortsette så lenge jeg klarte.
Men i Julen i fjor måtte vi dessverre avlive vår siste hund, og dermed forsvant turkameraten. Noen flere hunder hadde vi ikke tenkt å skaffe oss. Jeg er tross alt over 70. Jeg fortsatte å gå tur, men slett ikke så ofte. Det er mange unnskyldninger til å bli inne og dermed kom de vonde leggene gradvis tilbake.
LES OGSÅ: Visste du at mange med diabetes type 2 har søvnapné?
Firbent «diabetesmedisin»
Redningen kom fra uventet hold. Vår datter, som bor i nabohuset, fikk plutselig tilbud om en omplasseringshund. En nydelig sort labrador på 6 år. Pepsi som hun heter, går gjerne tur midt på dagen, uansett vær. Hun var litt overvektig og jeg hadde vonde legger. Vi kunne oppnå helseeffekter begge to. Jeg skal ikke påstå at leggene ble bedre den første uka, men gradvis har smertene forsvunnet og Pepsi har blitt slankere. I tillegg så har vi en hyggelig tur hver dag, og treffer mange trivelige mennesker.
Bortsett fra at leggene har blitt bedre så reduseres blodsukkeret også, særlig hvis vi klarer å holde litt tempo i lange oppoverbakker.
Det er her den firbente blir min «diabetesmedisin»
LES OGSÅ: Dette er diabetes type 2
Innholdet på dette nettstedet er skrevet av og for et nordisk publikum, og kan inneholde kilder, detaljer eller informasjon som tar utgangspunkt i et annet land eller region enn ditt eget.
