diabetes type 2 lider av søvnapné

Visste du at mange med diabetes type 2 lider av søvnapné?

Stine Helén Tunstrøm
Redaktør for Lev med diabetes

De nattlige pustestoppene kan ha en negativ påvirkning på blodsukkeret, og mange med type 2 opplever derfor en forbedring av diabetesen etter behandling av søvnapné.

Du har kanskje allerede hørt om søvnapné? Hvis ikke, da vil jeg absolutt anbefale deg å lese videre. Dette er nemlig en søvnlidelse som ofte forekommer hos personer med diabetes type 2.

Søvnapné er en sykdom der man har flere pustestopp mens man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men ved søvnapné er pustepausene på minst 10 sekunder og inntreffer mer enn fem ganger per time. Dette kan medføre en rekke konsekvenser for helsa og defineres derfor som sykdom.

– Pasienter kan ha flere hundre pustestopp i løpet av natta. Dette gjør at pasienten ikke får luft, og oksygenmengden i blodet reduseres til kritiske nivåer, sier Harald Dragsund, produktspesialist i ResMed, som er et ledende helseselskap innen diagnose og behandling av søvnapné og andre respirasjonsforstyrrelser.

LES OGSÅ: 7 tips til bedre søvn

Kraftig snorking er et vanlig symptom

Det finnes to hovedtyper av søvnapné: sentral søvnapné (CSA) og obstruktiv søvnapné (OSA), hvorav sistnevnte er den mest utbredte. Hele 1 av 6 voksne i Norge har obstruktiv søvnapné, og disse menneskene er vanligvis også snorkere.

Snorkelyden skapes når bløtvevet i svelget vibrerer, og dette bløtvevet kan også stenge helt for luftpassasjen ned til lungene – og således skape pustepausene.

– Personer som er overvektige har gjerne litt ekstra vekt eller omkrets også i halsregionen. Når vi sover gjør dette at det lettere klapper sammen i de øvre luftveiene, og vi får gjerne snorking med påfølgende pustestopp, forteller Dragsund.

Ikke bare reduserer disse pustestoppene oksygennivået i blodet, det fører også til dårlig nattesøvn, siden man våkner helt eller delvis ved pustestoppene for å hive etter pusten.

LES OGSÅ: Har sengetøyet noe å si for nattesøvnen?

diabetes type 2 lider av søvnapné

SNORKING: De med obstruktiv søvnapné er vanligvis også snorkere Designed by Freepik

Diabetes og søvnapné har en felles risikofaktor

Som nevnt tidligere er altså søvnapné ganske utbredt blant mennesker med diabetes type 2. Men hva kommer dette av? Ifølge Sverre Lehmann, seksjonsoverlege ved Lungeavdelingen på Haukeland Universitetssykehus, har disse to tilstandene en felles risikofaktor; nemlig overvekt.

– Dette gjelder ikke for alle pasienter med tilstandene, men for mange, sier han til Lev med diabetes.

I tillegg ser det ut til at diabetes type 2 og søvnapné er to tilstander som disponerer for hverandre.

– Man tror at diabetes type 2 disponerer for søvnapné, og at søvnapné disponerer for diabetes type 2. Ved begge tilstander eksisterer det en kronisk betennelse i kroppen som uttrykker visse fellestrekk. I studier er det funnet at søvnapné gir nedsatt glukosetoleranse, som bedres med behandling, forklarer Lehmann.

– Personer med diabetes kan også ha nedsatt nervefunksjon, som trolig kan spille inn på reguleringen av muskulatur i svelg og øke tendensen til kollaps av øvre luftveier, legger han til.

Også Dragsund påpeker at det er en sterk sammenheng mellom diabetes type 2 og søvnapné, og forteller at pustestoppene kan ha en negativ påvirkning på blodsukkeret.

– Ved pustestopp skjer det hormonelle endringer i kroppen med utskillelse av stresshormoner. En stresset kropp har også negativ innvirkning på blodsukkeret. Vi kjenner ikke fullt ut mekanismene, men det er flere eksempler på at også blodsukkeret holdes lettere under kontroll når søvnapnéen behandles, forteller han.

LES OGSÅ: Dette er diabetes type 2

Slik behandles søvnapné

Går man lenge med ubehandlet søvnapné kan det øke risikoen for sykdommer som høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt. Mistenker du at du kan ha søvnapné gjør du altså lurt i å kontakte legen for å få dette sjekket.

Ved hjelp av et søvnregistreringsutstyr som måler pustemønsteret ditt om natten kan diagnosen stilles, og behandling kan starte.

– Behandlingen er gjerne en maske på natta koblet til en maskin, CPAP, som sørger for at luftveiene er åpne under søvn. Noen pasienter velger også en søvnapnéskinne som tilpasses hos tannlegen. Denne fører underkjeven frem under søvn slik at blant annet tungeroten flyttes fremover. Dette har også veldig bra effekt, forteller Dragsund.

I enkelte tilfeller kan kirurgisk behandling også være en løsning. Dette gjelder hovedsakelig for de som har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier, som for eksempel store mandler, skjevheter i nesen, polypper og lignende.

Alle med søvnapné bør også forsøke å gå ned i vekt dersom de er overvektige, og det anbefales at man unngår sovemedisiner, alkohol og røyk, da dette er faktorer som kan forverre sykdommen.

Kilder: Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer, og Sovnapne.no.

Del: